98 relasjoner: Aiakos, Aiskhylos, Ambolt (verktøy), Ambrosia, Antikkens Hellas, Aornon, Apollodoros, Apollon, Ares, Artemis, Asia, Asopos, Atlas (mytologi), Æneiden, Bibelen, Bronse, DANIDA, Dødsriket, De tolv olympiske guder, Det nye testamentet, Diamant, Egina, Engel, Enoks bok, Epimethevs, Erkeengelen Uriel, Eros, Europa, Eurydike (nymfe), Evangelikalisme, Fengsel, Festning, Gaia, Gehenna (dal utenfor Jerusalem), Grekere, Gresk, Gresk mytologi, Gribb, Hades, Hefaistos, Hekatonkheirer, Hellas, Hellenistisk jødedom, Hemera, Hermes, Hesiod, Hydra (gresk mytologi), Iliaden, Jødedom, Kentaur, ..., Khaos, Kosmologi, Kosmos, Kronos, Kyklop, Latin, Leto, Magnesia, Mat, Minos, Mysteriereligion, Myte, Myten om Er, Nektar, Nyx, Okeanos, Olympos, Orfeus, Orfisme, Orkan, Oxford Classical Dictionary, Peters andre brev, Pilion, Pindar, Platon, Plutark, Pontos (mytologi), Prometheus, Pseudepigrafi, Python (mytologi), Rhadamantys, Romersk mytologi, Sibylle, Sisyfos, Skolia, Substantiv, Tantalos, Thanatos, Theogonien, Thessalia, Titaner, Tortur, Tyfon (mytologi), Uranos, Verb, Verdensegget, Vergil, Zevs. Utvid indeks (48 mer) »
Aiakos
Aiakos (gresk: Αἰακός, latin: Aeacus) var i henhold til gresk mytologi konge på øya Aegina i Saroniabukta. Han var en halvgud, sønn av Zevs og nymfen Aigine, halvbror av Minos og Radamantos som var sønner av Zevs og Europa. Det ble sagt at han var så langveis kjent for den renhet og rettferdighet som han styrte over sitt folk, at folk søkte hans dømmekraft over hele Hellas. Som belønning for å ha etablert lov og orden på jorden, fikk de posisjonen som skyggedommere i underverden etter sin død. Radamantos dømte sjelene til folket i øst, Aiakos dømte folket i vest (grekerne) og Minos hadde den avgjørende stemmen som overdommer.
Ny!!: Tartaros og Aiakos · Se mer »
Aiskhylos
Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.
Ny!!: Tartaros og Aiskhylos · Se mer »
Ambolt (verktøy)
Ambolt En ambolt er en massiv blokk av sten eller metall som brukes som støtte for å bearbeide andre objekter ved hamring eller meisling.
Ny!!: Tartaros og Ambolt (verktøy) · Se mer »
Ambrosia
Ambrosia (gresk ἀμβροσία, «udødlighet») er i gresk mytologi en form for nektar, delvis mat, delvis drikke, for de greske gudene (eller halvgudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det.
Ny!!: Tartaros og Ambrosia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Tartaros og Antikkens Hellas · Se mer »
Aornon
Aornon i området Thesprotia (markert med rødt) i Hellas. Aornon (gresk: Ἄορνον) var et orakel i antikkens Hellas som var lokalisert i Thesprotia i en grotte kalt for Kharonion (Χαρώνειον ἄντρον eller χάσμα; «Kharons grotte»), i moderne tid gitt navn i latinisert utgave som Charonium (gruppe av grunnleggende partikler som består av par av kvarker og antikvarker) og som ga fra seg giftig damp.
Ny!!: Tartaros og Aornon · Se mer »
Apollodoros
Apollodoros fra Athen (gresk Ἀπoλλόδωρoς) (født ca 180 f.Kr., død etter 120 f.Kr) var en gresk forfatter og historiker fra Athen.
Ny!!: Tartaros og Apollodoros · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Tartaros og Apollon · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Tartaros og Ares · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Tartaros og Artemis · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Tartaros og Asia · Se mer »
Asopos
Asopos (gresk: Ἀσωπός, Asôpos; latin: Asopus) er navnet på fire forskjellige elver i Hellas og en i Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Tartaros og Asopos · Se mer »
Atlas (mytologi)
Skulptur av Atlas, Praza do Toural, Santiago de Compostela Atlas (gresk: Ἄτλας, «den som holder ut») er en titan i gresk mytologi.
Ny!!: Tartaros og Atlas (mytologi) · Se mer »
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Ny!!: Tartaros og Æneiden · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Tartaros og Bibelen · Se mer »
Bronse
Fragment av en bronseskulptur av Marcus Aurelius, utstilt i Louvre, Paris Bronse er fellesbetegnelsen på en gruppe kobber-legeringer.
Ny!!: Tartaros og Bronse · Se mer »
DANIDA
Danish International Development Assistance (DANIDA) er organisert som en administrativ enhet innenfor det danske udenrigsministeriet.
Ny!!: Tartaros og DANIDA · Se mer »
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Ny!!: Tartaros og Dødsriket · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Tartaros og De tolv olympiske guder · Se mer »
Det nye testamentet
Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.
Ny!!: Tartaros og Det nye testamentet · Se mer »
Diamant
Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk.
Ny!!: Tartaros og Diamant · Se mer »
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Ny!!: Tartaros og Egina · Se mer »
Engel
Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855. En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner.
Ny!!: Tartaros og Engel · Se mer »
Enoks bok
Josva 1: 1, registrert i Aleppo Codex. Gresk manuskript av Enoks bok, 4. århundre. Enoks bok eller Henoks bok er en jødisk pseudepigrafi, det vil si et anonymt verk tilskrevet en kjent forfatter, i dette tilfellet den gammeltestamentlige patriarken Enok.
Ny!!: Tartaros og Enoks bok · Se mer »
Epimethevs
Epimethevs (gresk Ἐπιμηθεύς, «etterpåklokskap», bokstavelig «ettertanke», men i betydning slik en tåpe som ser bakover mens han løper framover) er i gresk mytologi bror av Prometheus (gresk Προμηθεύς, «forutseenhet», bokstavelig «fram-tanke»), og til sammen var de et par titaner som «fungerer som representanter for menneskeheten».
Ny!!: Tartaros og Epimethevs · Se mer »
Erkeengelen Uriel
seraf. Uriel (אוּרִיאֵל, hebraisk «Guds flamme» eller «Guds lys», Auriel/Oriel) er i henhold til den rabbanittiske tradisjonen og noen kristne tradisjoner en av erkeenglene.
Ny!!: Tartaros og Erkeengelen Uriel · Se mer »
Eros
Statue av Eros med speil. Fra antikkens Hellas, 100-tallet f.Kr. Eros er en av gudene for kjærligheten i gresk mytologi.
Ny!!: Tartaros og Eros · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Tartaros og Europa · Se mer »
Eurydike (nymfe)
''Orpheus og Eurydice'', maleri av Christian Gottlieb Kratzenstein (1806), Ny Carlsberg Glyptotek, København ''Den døende Eurydice'', skulptur av Charles-François Lebœuf (1822). Eurydike (gresk: Εὐρυδίκη, Eurudikē) er i gresk mytologi en (eik-)nymfe eller en av døtrene til Apollon.
Ny!!: Tartaros og Eurydike (nymfe) · Se mer »
Evangelikalisme
Deutsches Bundesarchiv Evangelikalisme (etter engelsk Evangelicalism) eller evangelikal kristendom er en type lavkirkelig protestantisme og vekkelseskristendom som er særlig kjent fra kristne grupper og kirkesamfunn i USA.
Ny!!: Tartaros og Evangelikalisme · Se mer »
Fengsel
Litografi av «State Penitentiary for the Eastern District of Pennsylvania», 1855. Oslo fengsel, oppført 1844-1851 etter arkitekt Heinrich Schirmers tegninger Larvik fengsel, bygget 1863 etter typetegninger av arkitektene Heinrich Schirmer og Wilhelm von Hanno. Et fengsel er en bygning der en soner ubetinget fengselsstraff eller utholder varetektsfengsling.
Ny!!: Tartaros og Fengsel · Se mer »
Festning
Mehrangarh Fort i Jodhpur (Rajasthan, India) En festning er en militær konstruksjon eller bygning beregnet til forsvar i krig.
Ny!!: Tartaros og Festning · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Tartaros og Gaia · Se mer »
Gehenna (dal utenfor Jerusalem)
Fra Hinnomdalen. Grav i Hinnomdalen. Gehenna (gresk: γέεννα, geènna), fra hebraiske Gehinnom (rabbinsk hebraisk: /) er betegnelser avledet fra et sted utenfor oldtidens Jerusalem, kjent i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som «Dalen til Hinnoms sønn» (hebraisk: eller, Gai Ben-Hinnom).
Ny!!: Tartaros og Gehenna (dal utenfor Jerusalem) · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Tartaros og Grekere · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Tartaros og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Tartaros og Gresk mytologi · Se mer »
Gribb
Gribb kan sikte til.
Ny!!: Tartaros og Gribb · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Tartaros og Hades · Se mer »
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Ny!!: Tartaros og Hefaistos · Se mer »
Hekatonkheirer
Titanene bryter sammen under steiner som hekatonkheirerne kaster. Maleriet ''Titanene styrtes'' av Peter Paul Rubens, 1637-1638, Musée Royaux des Beaux Arts, Brussel) Hekatonkheirer (gresk Ἑκατόγχειρες, «hundrearmede», latin Centimani) var vesener fra et opphavelig tid i gresk mytologi; tre uhyrer av ufattelig styrke og grusomhet, overlegen selv titanene.
Ny!!: Tartaros og Hekatonkheirer · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Tartaros og Hellas · Se mer »
Hellenistisk jødedom
Parthenon i Athen som et fysisk symbol på gresk religiøs tenkning.. Septuaginta: en spalte med uncialskrift fra Tredje Esra i ''Codex Vaticanus Graecus 1209'', grunnlaget for sir Lancelot Charles Lee Brentons greske utgave og den engelske oversettelsen av Det gamle testamente. Hellenistisk jødedom var en bevegelse som eksisterte i den jødiske diaspora før beleiringen av Jerusalem i år 70 e.Kr.
Ny!!: Tartaros og Hellenistisk jødedom · Se mer »
Hemera
Hemera (gresk: Ἡμέρα, «dag») var i henhold til gresk mytologi personifiseringen av dagen, og en av de greske opphavelige guddommer (en gudegruppe som alle andre guder nedstammer fra).
Ny!!: Tartaros og Hemera · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Tartaros og Hermes · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Tartaros og Hesiod · Se mer »
Hydra (gresk mytologi)
Herakles og den lerneiske hydra (Gustave Moreau, 1876). Hydra (gresk: Ὕδρα) eller Uhyret fra Lerna var et kjempestort sjøuhyre i gresk mytologi.
Ny!!: Tartaros og Hydra (gresk mytologi) · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Tartaros og Iliaden · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Tartaros og Jødedom · Se mer »
Kentaur
Kentaur (gresk: Κένταυρος, Kéntauros; latin: centaurus) eller hippokentaur er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi som er tenkt som et vesen som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals.
Ny!!: Tartaros og Kentaur · Se mer »
Khaos
Basilica di Santa Maria Maggiore i Bergamo. Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto.
Ny!!: Tartaros og Khaos · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Tartaros og Kosmologi · Se mer »
Kosmos
Hildegard von Bingens fremstilling av Kosmos eller Universet Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system.
Ny!!: Tartaros og Kosmos · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Tartaros og Kronos · Se mer »
Kyklop
''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.
Ny!!: Tartaros og Kyklop · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Tartaros og Latin · Se mer »
Leto
Leto (gresk: Λητώ) er i gresk mytologi en av Zevs' elskerinner.
Ny!!: Tartaros og Leto · Se mer »
Magnesia
Magnesia (gresk Μαγνησία, Magnisía) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia.
Ny!!: Tartaros og Magnesia · Se mer »
Mat
Maleri av Floris van Dyck, 1613 Mat er enhver substans som konsumeres av dyr og mennesker som tilfører kroppen næringsstoffer og opprettholde kroppen som biologisk organisme.
Ny!!: Tartaros og Mat · Se mer »
Minos
Michelangelos framstilling av Minos med eselører som blir slått med en slange, Det sixtinske kapell. Minos (gresk: Μίνως, Minōs) er i gresk mytologi en konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Tartaros og Minos · Se mer »
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Ny!!: Tartaros og Mysteriereligion · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Tartaros og Myte · Se mer »
Myten om Er
Myten om Er er en eskatologisk legende som utgjør siste del av Platons dialog Staten, ca 380 f.Kr. Teksten gir en redegjørelse for kosmos og for livet etter døden som i stor grad har preget ettertiden.
Ny!!: Tartaros og Myten om Er · Se mer »
Nektar
Charlesjsharp Nektar (avledet fra latin nectar), honningnektar eller blomsterhonning er et sukkerholdig (sukrose, glukose og fruktose) sekret som også inneholder alle de tjue aminosyrene og flere andre substanser, som organiske syrer, terpener, proteiner, vitaminer og ulike eteriske oljer med mer.
Ny!!: Tartaros og Nektar · Se mer »
Nyx
'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.
Ny!!: Tartaros og Nyx · Se mer »
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Ny!!: Tartaros og Okeanos · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Tartaros og Olympos · Se mer »
Orfeus
Orfeus med sin lyre, omgitt av temmete villdyr. ''Museum Christian-Byzantine'', Athen. Orfeus leder Eurydike ut av dødsriket, malt av Baptiste Camille Corot. «Trakisk kvinner bærer hodet til Orfeus på hans lyre», maleri av Gustave Moreau (1865). Orfeus (gresk: Ὀρφεύς) er i gresk mytologi sønn av musen Kalliope og den dødelige kong Oigros av Trakia, andre ganger Apollon.
Ny!!: Tartaros og Orfeus · Se mer »
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Ny!!: Tartaros og Orfisme · Se mer »
Orkan
Seilet Hotel i Molde høsten 2011. Orkan (fra spansk huracán, egentlig en vestindisk stormgud) er en kraftig vind med middelstyrke over 32,6 m/s (63 knop, 118 km/t), målt ti meter over bakken over en periode på minst ti minutter.
Ny!!: Tartaros og Orkan · Se mer »
Oxford Classical Dictionary
The Oxford Classical Dictionary (OCD) er et fagleksikon i ett bind som tar for seg antikken.
Ny!!: Tartaros og Oxford Classical Dictionary · Se mer »
Peters andre brev
Peters andre brev er tradisjonelt regnet blant de såkalte katolske brev og er i den kanoniske rekkefølgen den 22.
Ny!!: Tartaros og Peters andre brev · Se mer »
Pilion
Pilion (gresk Πήλιο, Pilio) er et fjell sørøst i Thessalia i Hellas, som danner en halvøy mellom Pagastikobukta og Egeerhavet.
Ny!!: Tartaros og Pilion · Se mer »
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Ny!!: Tartaros og Pindar · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Tartaros og Platon · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Tartaros og Plutark · Se mer »
Pontos (mytologi)
Pontos (gresk: Πόντος; «havet») var en gresk opphavelig, førstefødte, før-olympisk guddom for havet.
Ny!!: Tartaros og Pontos (mytologi) · Se mer »
Prometheus
Prometheus bringer ilden til menneskene Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke (gr. av pro-, i forveien og meth, lærer).
Ny!!: Tartaros og Prometheus · Se mer »
Pseudepigrafi
En pseudepigrafi er en tekst som utgir seg for å være forfattet av en navngitt historisk person, vanligvis for å påberope seg autoritet.
Ny!!: Tartaros og Pseudepigrafi · Se mer »
Python (mytologi)
Python (gresk: Πύθων, flertall: Πύθωνος) var i gresk mytologi en drage, sønn av jordgudinnen Gaia, og som bodde i sentrum av jorden.
Ny!!: Tartaros og Python (mytologi) · Se mer »
Rhadamantys
Rhadamantys (gresk: Ῥαδάμανθυς), også translitterert som Rhadamanthos, var i henhold til gresk mytologi en klok konge av Kreta, sønn av Zevs og Europa.
Ny!!: Tartaros og Rhadamantys · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Tartaros og Romersk mytologi · Se mer »
Sibylle
''Sibylle'', maleri av Francesco Ubertini, ca. 1525. Michelangelos libyske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Michelangelos delfiske sibylle i taket i det sixtinske kapell. Sibylle (fra gresk Σίβυλλα, sibylla) betyr «profetinne» eller «spåkvinne».
Ny!!: Tartaros og Sibylle · Se mer »
Sisyfos
svartfigur-amfora Fra ca. 530 f.Kr. Ifølge gresk mytologi ble Sisyfos dømt til i evig tid å flytte en stein opp en bakke, men miste taket hver gang han nådde toppen. Persefone var Hades' kone og dronning av underverdenen. Myten om Sisyfos' resultatløse evighetsarbeid har gitt opphav til uttrykket «sisyfosarbeid» om meningsløst slit, slik denne amerikanske avistegningen fra ca. 1913 viser; barnearbeideren forsøker forgjeves å rulle pengesekken med «utbytte» opp bakken. Sisyfos (gresk Σίσυφος, latinisert til Sisyphus) var konge, helt og skrekkeksempel i gresk mytologi.
Ny!!: Tartaros og Sisyfos · Se mer »
Skolia
Skolia (gresk: σχόλιον, scholion, «kommentar», «fortolkning», latin: scholium) er randbemerkninger, det vil si grammatiske, kritiske eller forklarende kommentarer, enten originale eller tatt fra allerede eksisterende kommentarer, som er skrevet i marginen på et manuskript av en antikk forfatter eller som glosser (ordliste).
Ny!!: Tartaros og Skolia · Se mer »
Substantiv
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.
Ny!!: Tartaros og Substantiv · Se mer »
Tantalos
Francisco de Goya: ''Tantalo'' Tantalos (gresk: Τάνταλος; latin Tantalus) er i gresk mytologi stamfaren til tantalidene.
Ny!!: Tartaros og Tantalos · Se mer »
Thanatos
Tvillingbrødrene Hypnos og Thanatos er i greske sagn personifikasjoner for henholdsvis «søvn» og «død». Moren deres er Nyx («natten»). Thanatos (gresk: Θάνατος, Thánatos, «død») er i gresk mytologi en daimon og personifikasjon av døden.
Ny!!: Tartaros og Thanatos · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Tartaros og Theogonien · Se mer »
Thessalia
Thessalia (gresk Θεσσαλία) er en av tretten periferier (distrikter) i Hellas.
Ny!!: Tartaros og Thessalia · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Tartaros og Titaner · Se mer »
Tortur
En samling torturinstrumenter. Til høyre er en jernjomfru fra Nürnberg. Tortur er en handling hvor en med overlegg påfører et menneske smerte eller lidelse, enten psykisk eller fysisk.
Ny!!: Tartaros og Tortur · Se mer »
Tyfon (mytologi)
Tyfon (gresk: Τυφῶν, Tuphōn) var det farligste og meste dødelige uhyre i gresk mytologi.
Ny!!: Tartaros og Tyfon (mytologi) · Se mer »
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Ny!!: Tartaros og Uranos · Se mer »
Verb
Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Ny!!: Tartaros og Verb · Se mer »
Verdensegget
Det første kapittelet av ''1. Mosebok'' skrevet på et egg.Verdensegget eller det kosmiske egg er et mytologisk motiv funnet i skapelsesmyter i mange kulturer og sivilisasjoner.
Ny!!: Tartaros og Verdensegget · Se mer »
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Ny!!: Tartaros og Vergil · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Tartaros og Zevs · Se mer »