Innholdsfortegnelse
69 relasjoner: Amplitude, Bølgefase, Bølgekam, Bølgelengde, Bølgeligning, Bølgepakke, Bevegelsesligning, Blåseinstrument, Brytningsindeks, De Broglies bølgelengde, Differensialligning, Dimensjon, Dispersjon (optikk), Eksponentialfunksjon, Elektromagnetisk stråling, Energi, Euler-ligningene, Eulers formel, Fasefart, Fasevektor, Fjellbølger, Fourieranalyse, Frekvens, Fysikk, Gravitasjonsbølge, Gruppefart, Harmonisk oscillator, Havbølge, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Helmholtz-ligningen, Hjernebølge, Imaginær enhet, Integrasjon, Interferens, Jean le Rond d’Alembert, Klassisk fysikk, Komplekst tall, Konjugasjon, Kule, Kvantemekanikk, Laplace-operator, Leonhard Euler, Linearitet, Liste over trigonometriske identiteter, Lyd, Lys, Lysets hastighet, Medium, Mikrobølge, Nabla-operator, ... Utvid indeks (19 mer) »
- Bølger
- Differensiallikninger
Amplitude
Amplitude og bølgelengde. Amplitude er avstanden fra en bølges største utslag (toppunkt eller bunnpunkt) til likevektstilstanden (midten).
Bølgefase
Bølgefase Bølgefase er i fysikk og elektronikk den periodiske forskyvningen av en harmonisk svingning eller en bølge, i forhold til en referanse.
Bølgekam
Bølgetopp ("Crest"), bølgedal ("Trough") og bølgelengde ("Cycle"). Bølgekammen eller bølgetoppen (engelsk wave crest) er den øverste delen av en havbølge.
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Bølgepakke
En bølgepakke uten dispersjon beveger seg med uforandret form. Bølgepakke i fysikken er en sammensatt bølge med et utslag som er begrenset i tid og rom.
Bevegelsesligning
En bevegelsesligning er en ligning som skildrer hvordan et system endrer seg (f.eks. bevegelsen til et partikkel som blir utsatt for en kraft) som funksjon av tiden.
Blåseinstrument
Erkencho Blåseinstrumenter er en gruppe musikkinstrumenter der lyden frembringes ved å blåse luft gjennom instrumentet.
Brytningsindeks
Brytningsindeks og forskjellen mellom to materialer Brytningsindeks er et mål på et materials evne til å lede lys.
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Se Bølge og De Broglies bølgelengde
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Se Bølge og Differensialligning
Dimensjon
Dimensjon kommer fra latin «dimetiri» som betyr avmåle og er avledet av «di-» og «metiri» (måle).
Dispersjon (optikk)
prisme splittes det opp i forskjellige farger, hver med sin frekvens. Dispersjon betegner i optikken at fasehastigheten til lyset i et materiale avhenger av dets frekvens.
Se Bølge og Dispersjon (optikk)
Eksponentialfunksjon
Grafisk fremstilling av eksponentialfunksjonen med grunntall ''a'' > 1. Eksponentialfunksjonen er i matematikk en elementær funksjon på formen der a og b er konstanter.
Se Bølge og Eksponentialfunksjon
Elektromagnetisk stråling
type.
Se Bølge og Elektromagnetisk stråling
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Euler-ligningene
Eulerligningene styrer bevegelsen til en kompressibel og ikke-viskøs væske i væskedynamikken.
Eulers formel
komplekse planet. Eulers formel er en matematisk ligning som gir en fundamental forbindelse mellom den naturlige eksponentialfunksjonen og de trigonometriske funksjonene.
Fasefart
Fasefarten til en bølge er farten som bølgefasen forplanter seg med i rommet.
Fasevektor
vektoren i nederste figur gir svingningen vist over. En fasevektor (engelsk: phasor&thinsp) er en matematisk fremstilling av en harmonisk svingning eller bølge som en roterende vektor i det komplekse planet.
Fjellbølger
Fjellbølger er et meteorologisk vindfenomen som oppstår når vind passerer et fjell som er en del høyere enn omgivelsene.
Fourieranalyse
I matematikk er fourieranalyse studiet av hvordan generelle funksjoner kan representeres ved hjelp av summer av enkle trigonometriske funksjoner.
Frekvens
Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Gravitasjonsbølge
Måling av gravitasjonsbølger Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to nøytronstjerner som kretser rundt hverandre. Gravitasjonsbølger er ifølge den generelle relativitetsteorien energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet.
Gruppefart
Gruppefarten til en bølge er farten som endringene av amplituden eller bølgekammen forplanter seg med.
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Se Bølge og Harmonisk oscillator
Havbølge
Bølge i kjølvannet til Fanøfergen En havbølge er en overflatebevegelse som opptrer i det øverste laget i havet og brer seg som en bølge.
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Heisenbergs uskarphetsrelasjon (også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp) i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.
Se Bølge og Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Helmholtz-ligningen
planet med to punktkilder. Helmholtz-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Se Bølge og Helmholtz-ligningen
Hjernebølge
Hjernebølger er milliarder av nerveceller som kommuniserer med hverandre ved hjelp av bittesmå elektriske impulser.
Imaginær enhet
I matematikk er den imaginære enhet i et komplekst tall med egenskapen i^2.
Integrasjon
Det bestemte integralet av f(x) i intervallet a,b er lik arealet S mellom kurva og x-aksen. Integrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon.
Interferens
Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.
Jean le Rond d’Alembert
Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Se Bølge og Jean le Rond d’Alembert
Klassisk fysikk
Klassisk fysikk er den opprinnelige fysikken som ble utviklet av blant andre Newton, Lagrange og Hamilton.
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Konjugasjon
Konjugasjon og konjugert kan vise til.
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Laplace-operator
Laplace-operator er en differensiell vektor-operator i matematikk, definert som divergensen til gradienten til en funksjon i et euklidsk rom.
Leonhard Euler
type.
Linearitet
Et eksempel på en lineær funksjon i matematikk Linearitet (latinsk linea, «linje») er en egenskap som kan ha forskjellig betydnig avhengig av hvor begrepet blir brukt, denne egenskapen er av rettlinjet natur.
Liste over trigonometriske identiteter
Cosinus og sinus på enhetssirkelen I matematikk er trigonometriske identiteter likheter som involverer trigonometriske funksjoner og er sanne for alle verdier av variablene.
Se Bølge og Liste over trigonometriske identiteter
Lyd
Lyd er hurtige endringer av luftens statiske trykk som brer seg som bølger og er en energitransport gjennom luften.
Se Bølge og Lyd
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Se Bølge og Lys
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Medium
Medium er et latinsk ord som opprinnelig betyr «som befinner seg i midten».
Mikrobølge
Mikrobølger er et trivialnavn for elektromagnetiske bølger med bølgelengder i området 1 mm–30 cm, altså i den korte enden av radiobølgeområdet.
Nabla-operator
Nabla-operatoren er en matematisk, vektoriell differensialoperator som er representert ved symbolet \boldsymbol\nabla som kalles nabla.
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Se Bølge og Partielle differensialligninger
Plan (matematikk)
To plan i det tre-dimensjonale rommet Et plan eller en plan flate er i matematikk et geometrisk objekt med den egenskapen at en rett linje gjennom to vilkårlige punkt i planet er inneholdt fullt og helt i planet.
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Radiobølger
FM-modulerte radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra 1 mm til 20 km.
Reelt tall
De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.
Rom (fysikk)
Definisjonen av rom i fysikken er omstridt.
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Se Bølge og Schrödinger-ligning
Seismisk bølge
P-bølge og S-bølge fra en seismograf En seismisk bølge er en bølge som beveger seg gjennom Jorden, oftest forårsaket av et tektonisk jordskjelv, noen ganger av en eksplosjon.
Sinuskurve
Sinuskurven, eller sinusoiden betegner formen til den grafiske fremstillingen av de to trigonometriske funksjonene sin(x) og cos(x), som begge er projeksjonen av et punkts bevegelse langs en sirkel.
Stående bølge
Stående bølger, eller stasjonære bølger er en bølgelignende svingbevegelse som danner et mønster av fastlignede knuter og buker.
Svingende streng
Streng som svinger i fjerde, harmoniske egenmode. Dette er en stående bølge med fem noder (røde punkt). En svingende streng betegner en streng som er satt i bevegelse ved et anslag når den samtidig er festet i begge ender slik at den har en viss spenning.
Teknologi
Ved midten av 1900-tallet hadde mennesker oppnådd å mestre teknologi i en slik grad at det kunne forlate Jordens atmosfære for første gang og utforske verdensrommet. Teknologi er praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri i den hensikt å løse et problem eller utføre en særskilt funksjon.
Tone
En tone er en lyd av en gitt frekvens produsert av en stemme eller et instrument.
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Se Bølge og Trigonometrisk funksjon
Tsunami
Krabi, Thailand, under jordskjelvet og tsunamien i Thailand i 2004. Tsunami (fra japansk 津波, bokstavelig «havnebølge»: tsu.
Tyngdeakselerasjon
Tyngdeakselerasjon er svært merkbar ved hopp i fallskjerm der den blir motvirket av luftmotstanden. Tyngdeakselerasjonen er den akselerasjonen et legeme i fritt fall får i et gravitasjonsfelt.
Se Bølge og Tyngdeakselerasjon
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Vinkelfrekvens
Begrepet vinkelfrekvens er et mål for rotasjonshastighet som brukes mye innen fysikk.
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Se også
Bølger
- Atmosfærisk bølge
- Bølge
- Bølge–partikkel-dualitet
- Bølgefunksjon
- Bølgekam
- Bølgelaster
- Bølgelengde
- Dødvann
- De Broglies bølgelengde
- Elektromagnetisk spekter
- Fermats prinsipp
- Full bredde ved halv maksimum
- Helmholtz-ligningen
- Kirchhoffs diffraksjonsteori
- Klein-Gordon-ligning
- Lyd
- Manglende grunntone
- Radiofrekvens
- Rossbybølge
- Sinuskurve
- Superposisjonsprinsippet
- Tone
- Totalrefleksjon
- Treghetsbølge
- Trekkspilleffekt
Differensiallikninger
- Bølge
- Bidomene-modellen
- Derivasjon av trigonometriske funksjoner
- Differensialligning
- Kjedelinje
- Laplacetransformasjon
- Logistisk vekst
- Partielle differensialligninger
- Schrödinger-ligning
- Stokastisk differensialligning
Også kjent som Bølge (fysikk), Bølgemekanikk, Bølger, Bølgje.