Innholdsfortegnelse
94 relasjoner: Albert Einstein, Amplitude, Atom, Østerrike, Ångstrøm, Bølge, Bølge–partikkel-dualitet, Bølgelengde, Bølgeligning, Bølgepakke, Bevegelsesmengde, Boltzmanns konstant, Bose-Einstein statistikk, Bose-Einstein-kondensasjon, Boson, Buckminsterfullerener, Clinton Davisson, Compton-effekt, David Bohm, Den spesielle relativitetsteorien, Det absolutte nullpunkt, Differensialligning, Diffraksjon, Dirac-ligning, Einsteins summekonvensjon, Elektrisk felt, Elektrisk potensial, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Elektronmikroskop, Erwin Schrödinger, EV, Fasefart, Felt (fysikk), Fermion, Fotoelektrisk effekt, Foton, Fransk, Fysiker, George Paget Thomson, Gruppefart, Hamilton-mekanikk, Harmonisk oscillator, Helium, Helmholtz-ligningen, Higgs-boson, Hydrogenatom, Imaginær enhet, Interferens, Joseph John Thomson, ... Utvid indeks (44 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se De Broglies bølgelengde og Albert Einstein
Amplitude
Amplitude og bølgelengde. Amplitude er avstanden fra en bølges største utslag (toppunkt eller bunnpunkt) til likevektstilstanden (midten).
Se De Broglies bølgelengde og Amplitude
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Se De Broglies bølgelengde og Atom
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Se De Broglies bølgelengde og Østerrike
Ångstrøm
En ångstrøm er en enhet for måling av avstand lik 10−10 meter eller 0,1 nanometer.
Se De Broglies bølgelengde og Ångstrøm
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Se De Broglies bølgelengde og Bølge
Bølge–partikkel-dualitet
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.
Se De Broglies bølgelengde og Bølge–partikkel-dualitet
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Se De Broglies bølgelengde og Bølgelengde
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Se De Broglies bølgelengde og Bølgeligning
Bølgepakke
En bølgepakke uten dispersjon beveger seg med uforandret form. Bølgepakke i fysikken er en sammensatt bølge med et utslag som er begrenset i tid og rom.
Se De Broglies bølgelengde og Bølgepakke
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Se De Broglies bølgelengde og Bevegelsesmengde
Boltzmanns konstant
Boltzmanns konstant (k eller kB) er den fysiske konstanten som knytter temperatur til energi.
Se De Broglies bølgelengde og Boltzmanns konstant
Bose-Einstein statistikk
Bose–Einstein-statistikk er en statistisk beskrivelse av et system av like partikler, hvor det forutsettes at partiklene ikke kan skjelnes fra hverandre, og hvor det kan være et ubegrenset antall partikler i hver kvantetilstand, i motsetning til Fermi–Dirac-statistikk, hvor det bare kan være én partikkel i hver kvantetilstand.
Se De Broglies bølgelengde og Bose-Einstein statistikk
Bose-Einstein-kondensasjon
Bose-Einstein-kondensasjon eller Bose-Einstein-kondensat er en faseovergang som skjer ved lav temperatur i kvantemekaniske systemer, beskrevet i Bose-Einstein-statistikk.
Se De Broglies bølgelengde og Bose-Einstein-kondensasjon
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Se De Broglies bølgelengde og Boson
Buckminsterfullerener
Buckminsterfulleren (også kalt fotballmolekylet) er en type karbon med formelen C60, hvor molekylene består av 60 karbonatomer i kuleform.
Se De Broglies bølgelengde og Buckminsterfullerener
Clinton Davisson
Clinton Joseph Davisson (født 22. oktober 1881 i Bloomington i Illinois, død 1. februar 1958 i Charlottesville i Virginia) var en amerikansk fysiker.
Se De Broglies bølgelengde og Clinton Davisson
Compton-effekt
Compton-effekten er innen fysikken en betegnelse på det fenomen at ved spredning av røntgenstråling eller gammastråling på løst bundne elektroner i et materiale, så har den spredte strålingen en lengre bølgelengde enn bølgelengden til den innkommende strålingen.
Se De Broglies bølgelengde og Compton-effekt
David Bohm
David Joseph Bohm (født 20. desember 1917 i USA, død 27. oktober 1992 i London) var en amerikansk-født britisk fysiker og filosof, som skrev en rekke bøker om kvantefysikkens tolkning.
Se De Broglies bølgelengde og David Bohm
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Se De Broglies bølgelengde og Den spesielle relativitetsteorien
Det absolutte nullpunkt
Den raske utvidelsen av gasser som forlater Bumerangtåka forårsaker den lavest observerte temperatur utenfor et laboratorium. Det absolutte nullpunkt i fysikken er den laveste temperatur som er mulig, og den er på -273,15 °C, eller 0 K. Selve det absolutte nullpunkt kan ikke nås, men det er en meget viktig teoretisk og eksperimentell grense.
Se De Broglies bølgelengde og Det absolutte nullpunkt
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Se De Broglies bølgelengde og Differensialligning
Diffraksjon
optisk diffraksjon. Når bølger (av f.eks. lyd eller lys) sendes igjennom snevre åpninger godt og vel på størrelse med bølgenes lengde, spres de i bestemte mønstre: Dette fenomen kalles for diffraksjon.
Se De Broglies bølgelengde og Diffraksjon
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Se De Broglies bølgelengde og Dirac-ligning
Einsteins summekonvensjon
Einsteins summekonvensjon er en notasjon som benyttes innen lineær algebra og teoretisk fysikk for å forenkle matematisk uttrykk ved at summasjonssymbolet utelates.
Se De Broglies bølgelengde og Einsteins summekonvensjon
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Se De Broglies bølgelengde og Elektrisk felt
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Se De Broglies bølgelengde og Elektrisk potensial
Elektromagnetisk stråling
type.
Se De Broglies bølgelengde og Elektromagnetisk stråling
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Se De Broglies bølgelengde og Elektron
Elektronmikroskop
Et transmisjonselektronmikroskop. Elektronmikroskop er et viktig redskap for å sjekke resultatet av forskning, eller biologiske prøver.
Se De Broglies bølgelengde og Elektronmikroskop
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Se De Broglies bølgelengde og Erwin Schrödinger
EV
EV, eV, ev eller ev. kan sikte til.
Se De Broglies bølgelengde og EV
Fasefart
Fasefarten til en bølge er farten som bølgefasen forplanter seg med i rommet.
Se De Broglies bølgelengde og Fasefart
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Se De Broglies bølgelengde og Felt (fysikk)
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Se De Broglies bølgelengde og Fermion
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Se De Broglies bølgelengde og Fotoelektrisk effekt
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Se De Broglies bølgelengde og Foton
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Se De Broglies bølgelengde og Fransk
Fysiker
Albert Einstein anses for å være én av de største fysikerne som har levd Fysiker En fysiker er en person som på yrkesmessig basis jobber med fysikk.
Se De Broglies bølgelengde og Fysiker
George Paget Thomson
George Paget Thomson (født 3. mai 1892, død 10. september 1975) var en britisk fysiker.
Se De Broglies bølgelengde og George Paget Thomson
Gruppefart
Gruppefarten til en bølge er farten som endringene av amplituden eller bølgekammen forplanter seg med.
Se De Broglies bølgelengde og Gruppefart
Hamilton-mekanikk
Sir William Rowan Hamilton, 1805 - 1865. Hamilton-mekanikk er en formulering av lovene som styrer klassisk mekanikk.
Se De Broglies bølgelengde og Hamilton-mekanikk
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Se De Broglies bølgelengde og Harmonisk oscillator
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Se De Broglies bølgelengde og Helium
Helmholtz-ligningen
planet med to punktkilder. Helmholtz-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Se De Broglies bølgelengde og Helmholtz-ligningen
Higgs-boson
En simulering som viser hvordan det forventes at Higgs-bosonet kan dannes gjennom en proton-proton-kollisjon i Large Hadron Collider. Higgs-bosonet henfaller til stråler av hadroner og elektroner (de gule linjene). Et Higgs-boson er en elementærpartikkel postulert i 1964.
Se De Broglies bølgelengde og Higgs-boson
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Se De Broglies bølgelengde og Hydrogenatom
Imaginær enhet
I matematikk er den imaginære enhet i et komplekst tall med egenskapen i^2.
Se De Broglies bølgelengde og Imaginær enhet
Interferens
Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.
Se De Broglies bølgelengde og Interferens
Joseph John Thomson
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.
Se De Broglies bølgelengde og Joseph John Thomson
Karbon
Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.
Se De Broglies bølgelengde og Karbon
København-tolkninga
København-tolkninga er en av de mest utbredte tolkningene av kvantemekanikken.
Se De Broglies bølgelengde og København-tolkninga
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Se De Broglies bølgelengde og Kinetisk energi
Kinetisk teori
Kinetisk teori (eller kinetisk gassteori) forsøker å forklare makroskopiske egenskaper ved gasser, som trykk, temperatur eller volum, ved å ta for seg gassenes molekylære sammensetninger og bevegelser.
Se De Broglies bølgelengde og Kinetisk teori
Klein-Gordon-ligning
Oskar Klein, 1894–1977. Klein-Gordon-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for relativistiske partikler uten spinn.
Se De Broglies bølgelengde og Klein-Gordon-ligning
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Se De Broglies bølgelengde og Komplekst tall
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Se De Broglies bølgelengde og Kovariant relativitetsteori
Krystall
Krystaller av proteiner og viruspartikler Xylitol-krystaller Krystall (fra latin crystallum, gresk κρύσταλλος, krystallos, «is, bergkrystall»)er et fast stoff hvor de involverte atomer, molekyler eller ioner er preget av en høyt ordnet mikroskopisk struktur, og danner et krystallgitter som strekker seg i alle retninger og i et gjentagende mønster i alle romlige dimensjoner.
Se De Broglies bølgelengde og Krystall
Krystallstruktur
Krystallstruktur av NaCl, vanlig koksalt (halitt) Krystallstruktur er krystallenes indre bygning.
Se De Broglies bølgelengde og Krystallstruktur
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Se De Broglies bølgelengde og Kvant
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Se De Broglies bølgelengde og Kvantefeltteori
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se De Broglies bølgelengde og Kvantemekanikk
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Se De Broglies bølgelengde og Lagrange-mekanikk
Lester Germer
Lester Halbert Germer (født 10. oktober 1896, død 3. oktober 1971) var en amerikansk fysiker.
Se De Broglies bølgelengde og Lester Germer
Louis de Broglie
Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.
Se De Broglies bølgelengde og Louis de Broglie
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Se De Broglies bølgelengde og Lysets hastighet
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Se De Broglies bølgelengde og Masseenergiloven
Max Born
Max Born (født 11. desember 1882 i Breslau, død 5. januar 1970 i Göttingen) var en tysk matematiker og fysiker.
Se De Broglies bølgelengde og Max Born
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Se De Broglies bølgelengde og Max Planck
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Se De Broglies bølgelengde og Maxwells likninger
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Se De Broglies bølgelengde og Nøytron
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Se De Broglies bølgelengde og Newtons bevegelseslover
Nobelprisen
Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel og prisene utdeles årlig som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt.
Se De Broglies bølgelengde og Nobelprisen
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Se De Broglies bølgelengde og Nobelprisen i fysikk
Peter Debye
Peter Joseph William Debye (født 24. mars 1884 i Maastricht, død 2. november 1966 i Ithaca i New York) var en nederlandsk kjemiker.
Se De Broglies bølgelengde og Peter Debye
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Se De Broglies bølgelengde og Plancks konstant
Positron
Et positron er en elementærpartikkel.
Se De Broglies bølgelengde og Positron
Radian
Lucas V. Barbosa radien i en sirkel. Vinkelmålet radian er en avledet SI-enhet definert som buelengde delt på radius.
Se De Broglies bølgelengde og Radian
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Se De Broglies bølgelengde og Røntgenstråling
Reelt tall
De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.
Se De Broglies bølgelengde og Reelt tall
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Se De Broglies bølgelengde og Schrödinger-ligning
Solvaykonferansen
P. Langevin. Solvaykonferansen er en internasjonal vitenskapelig konferanse, første gang arrangert i Brussel i Belgia i 1911.
Se De Broglies bølgelengde og Solvaykonferansen
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Se De Broglies bølgelengde og Spinn
Termodynamisk likevekt
Termodynamisk likevekt er et termodynamisk system innen termodynamikk som er i termal, mekanisk og kjemisk likevekt.
Se De Broglies bølgelengde og Termodynamisk likevekt
Termodynamisk temperatur
Termodynamisk temperatur er målingen på absolutt temperatur, der en avlesning av null på temperaturskalaen (tilsvarer −273,15 °C og −459,67 °F) angir det punktet hvor den grunnleggende fysiske egenskapen som gjennomsyrer materie med en temperatur, overførbar kinetisk energi på grunn av atombevegelse, begynner.
Se De Broglies bølgelengde og Termodynamisk temperatur
Vinkelfrekvens
Begrepet vinkelfrekvens er et mål for rotasjonshastighet som brukes mye innen fysikk.
Se De Broglies bølgelengde og Vinkelfrekvens
Volt
Voltmeter brukes til å måle spenning Volt er en avledet SI-enhet som beskriver verdien av en elektrisk spenning.
Se De Broglies bølgelengde og Volt
William Rowan Hamilton
William Rowan Hamilton (født 4. august 1805 i Dublin, død 2. september 1865 i Dunsink ved Dublin) var en irsk matematiker og fysiker.
Se De Broglies bølgelengde og William Rowan Hamilton
Zürich
St. Peterskirken. I bakgrunnen ser man Albis-fjellene. Zürich er den største byen i Sveits.
Se De Broglies bølgelengde og Zürich
1897
1897 (MDCCCXCVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Se De Broglies bølgelengde og 1897
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Se De Broglies bølgelengde og 1921
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Se De Broglies bølgelengde og 1926
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Se De Broglies bølgelengde og 1929
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Se De Broglies bølgelengde og 1937
Også kjent som De Broglie bølgelengde, De Broglie-bølgelengde, Materiebølge, Materiebølger.