Raskere tilgang enn browser!
126 relasjoner: Adiabateksponenten, Albert Einstein, Amplitude, Antipartikkel, Bølge, Bessel-funksjon, Boson, Claude-Louis Navier, Curl, Daniel Bernoulli, David Hilbert, De Broglies bølgelengde, Deformasjon, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Differensialligning, Dirac-ligning, Divergens, Einsteins summekonvensjon, Elastisitet, Elastisitetsmodul, Elektrisk felt, Elektrisk potensial, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektron, Entropi, Erwin Schrödinger, Euler-ligningene, Felt (fysikk), Flate, Foton, Fysikk, Gass, Gasskonstant, Gaugetransformasjon, Gauss’ lov, Geometri, Gradient, Gravitasjonsbølge, Gravitasjonskonstanten, Gravitasjonspotensial, Grunntone, Gruppefart, Harmonisk oscillator, Havbølge, Helmholtz-ligningen, Hookes lov, ..., Hydrodynamikk, Ideell gass, Imaginær enhet, Jean le Rond d’Alembert, Jordskjelv, Kartesisk koordinatsystem, Klein-Gordon-ligning, Komplekst tall, Kompressibilitet, Kontinuitetsligning, Kontinuumsmekanikk, Koordinatsystem, Kosmologisk konstant, Kovariant relativitetsteori, Kronecker-delta, Krumlinjete koordinater, Kvant, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Langsgående akse, Laplace-operator, Leonhard Euler, Linearitet, Liste over trigonometriske identiteter, Litosfære, Luft, Lyd, Lydbølge, Lydens hastighet, Lys, Lysets hastighet, Magnetfelt, Matrise, Maxwells likninger, Membran, Metrisk rom, Molar masse, Musikkinstrument, Newton, Newtons bevegelseslover, Partielle differensialligninger, Pascal (enhet), Pauli-ligning, Permeabilitet (fysikk), Permittivitet, Pierre-Simon Laplace, Plan (matematikk), Plancks konstant, Polarisering (elektromagnetisme), Polarkoordinatsystem, Reelt tall, Rektangel, Schrödinger-ligning, Seismisk bølge, Sirkel, Skalar, Skalarfelt, Sort hull, Spenning (mekanikk), Spinn, Stående bølge, Svingende streng, Tensor, Tidrom, Tilstandsligning, Tromme, Trommeskinn, Tyngdekraft, Vakuum, Varmeledning, Vektoranalyse, Vektorfelt, Vinkelfrekvens, Vinkelrett, 2016. Utvid indeks (76 mer) »
Adiabateksponenten
Adiabateksponenten(symbol \gamma) er en dimensjonsløs kvotient, som beskriver forholdet mellom et stoffs varmekapasitet ved konstant trykk (symbol c_p) og ved konstant volum (symbol c_V).
Ny!!: Bølgeligning og Adiabateksponenten · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Bølgeligning og Albert Einstein · Se mer »
Amplitude
Amplitude og bølgelengde. Amplitude er avstanden fra en bølges største utslag (toppunkt eller bunnpunkt) til likevektstilstanden (midten).
Ny!!: Bølgeligning og Amplitude · Se mer »
Antipartikkel
Til enhver type partikkel finnes det en type antipartikkel med identisk masse og spinn, men med alle andre kvantetall motsatt.
Ny!!: Bølgeligning og Antipartikkel · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Bølgeligning og Bølge · Se mer »
Bessel-funksjon
En Bessel-funksjon er i matematikk løsninger av Bessel-ligningen der α er et vilkårlig, komplekst tall.
Ny!!: Bølgeligning og Bessel-funksjon · Se mer »
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Ny!!: Bølgeligning og Boson · Se mer »
Claude-Louis Navier
Claude-Louis Marie Henri Navier (født 10. februar 1785, død 21. august 1836) var en fransk ingeniør.
Ny!!: Bølgeligning og Claude-Louis Navier · Se mer »
Curl
I matematikk er vektorrotasjon eller rotasjon (engelsk: curl) en differensiell vektor-operator som beskriver den infinitesimale rotasjonen av et vektorfelt, i form av en vektor i ethvert punkt i feltet.
Ny!!: Bølgeligning og Curl · Se mer »
Daniel Bernoulli
Daniel Bernoulli (født i Groningen i Nederlandene, død 17. mars 1782 i Basel i Sveits) var en nederlandsk matematiker som tilbrakte det meste av livet i Basel i Sveits.
Ny!!: Bølgeligning og Daniel Bernoulli · Se mer »
David Hilbert
David Hilbert (født 23. januar 1862 i Königsberg i Øst-Preussen, død 14. februar 1943 i Göttingen) var en tysk matematiker, og professor i Göttingen 1895–1930.
Ny!!: Bølgeligning og David Hilbert · Se mer »
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Ny!!: Bølgeligning og De Broglies bølgelengde · Se mer »
Deformasjon
Deformasjon eller deformering er endring i form forårsaket av ytre påvirkning, for eksempel en tilført kraft, eller et for eksempel et temperaturfelt.
Ny!!: Bølgeligning og Deformasjon · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Bølgeligning og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Bølgeligning og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Bølgeligning og Derivasjon · Se mer »
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Ny!!: Bølgeligning og Differensialligning · Se mer »
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Ny!!: Bølgeligning og Dirac-ligning · Se mer »
Divergens
I matematikk er divergens en differensiell vektor-operator som gir størrelsen til en kilde eller et sluk i et gitt punkt i et vektorfelt, i form av en skalar med fortegn.
Ny!!: Bølgeligning og Divergens · Se mer »
Einsteins summekonvensjon
Einsteins summekonvensjon er en notasjon som benyttes innen lineær algebra og teoretisk fysikk for å forenkle matematisk uttrykk ved at summasjonssymbolet utelates.
Ny!!: Bølgeligning og Einsteins summekonvensjon · Se mer »
Elastisitet
Elastisitet er (innen fasthetslære) evnen et legeme har til å oppta arbeid som gjøres på det ved deformasjon som potensiell energi framfor andre energiformer.
Ny!!: Bølgeligning og Elastisitet · Se mer »
Elastisitetsmodul
Elastisitetsmodulen, E-modulen eller Youngs modul er i et materiale forholdet mellom fasthet og forlengelse.
Ny!!: Bølgeligning og Elastisitetsmodul · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Bølgeligning og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Ny!!: Bølgeligning og Elektrisk potensial · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Bølgeligning og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Bølgeligning og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Bølgeligning og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Bølgeligning og Elektron · Se mer »
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Ny!!: Bølgeligning og Entropi · Se mer »
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Ny!!: Bølgeligning og Erwin Schrödinger · Se mer »
Euler-ligningene
Eulerligningene styrer bevegelsen til en kompressibel og ikke-viskøs væske i væskedynamikken.
Ny!!: Bølgeligning og Euler-ligningene · Se mer »
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Ny!!: Bølgeligning og Felt (fysikk) · Se mer »
Flate
plan i det omsluttende rommet. En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet.
Ny!!: Bølgeligning og Flate · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Bølgeligning og Foton · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Bølgeligning og Fysikk · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Bølgeligning og Gass · Se mer »
Gasskonstant
Gasskonstanten (også kalt den universelle gasskonstanten eller den ideelle gasskonstanten) er en fysisk konstant brukt i tilstandsligninger for knytte sammen forskjellige termodynamiske variable med hverandre.
Ny!!: Bølgeligning og Gasskonstant · Se mer »
Gaugetransformasjon
Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.
Ny!!: Bølgeligning og Gaugetransformasjon · Se mer »
Gauss’ lov
elektriske ladningen innenfor flaten. Gauss' lov er en naturlov som uttrykker sammenhengen mellom en fordeling av elektrisk ladning og det elektriske feltet den skaper.
Ny!!: Bølgeligning og Gauss’ lov · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Bølgeligning og Geometri · Se mer »
Gradient
Gradienten er illustrert med piler for to forskjellige, skalare felt som begge øker i retningene hvor pilene peker. I matematikk er gradienten til et skalarfelt et vektorfelt der vektoren i et hvert punkt peker i retningen til den største økningen i skalarfeltet.
Ny!!: Bølgeligning og Gradient · Se mer »
Gravitasjonsbølge
Måling av gravitasjonsbølger Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to nøytronstjerner som kretser rundt hverandre. Gravitasjonsbølger er ifølge den generelle relativitetsteorien energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet.
Ny!!: Bølgeligning og Gravitasjonsbølge · Se mer »
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Ny!!: Bølgeligning og Gravitasjonskonstanten · Se mer »
Gravitasjonspotensial
Gravitasjonspotensialet rundt en kuleformet masse er negativt og har et minimum i massens sentrum. Gravitasjonspotensialet på et sted angir i klassisk fysikk den potensielle energien en masse på samme sted har i nærvær av andre masser på grunn av deres gjensidige gravitasjonskrefter.
Ny!!: Bølgeligning og Gravitasjonspotensial · Se mer »
Grunntone
I europeisk musikkteori er grunntonen første trinnet i en diatonisk skala eller nederste tone i en akkord i grunnstilling.
Ny!!: Bølgeligning og Grunntone · Se mer »
Gruppefart
Gruppefarten til en bølge er farten som endringene av amplituden eller bølgekammen forplanter seg med.
Ny!!: Bølgeligning og Gruppefart · Se mer »
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Ny!!: Bølgeligning og Harmonisk oscillator · Se mer »
Havbølge
Bølge i kjølvannet til Fanøfergen En havbølge er en overflatebevegelse som opptrer i det øverste laget i havet og brer seg som en bølge.
Ny!!: Bølgeligning og Havbølge · Se mer »
Helmholtz-ligningen
planet med to punktkilder. Helmholtz-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Ny!!: Bølgeligning og Helmholtz-ligningen · Se mer »
Hookes lov
Hookes lov sier at kraften i fjæren er proporsjonal med utslaget ''x''. Hookes lov om elastisitet sier at kraften som får en deformert gjenstand til å rette seg ut er proporsjonal med og motsatt rettet av strekningen den er deformert.
Ny!!: Bølgeligning og Hookes lov · Se mer »
Hydrodynamikk
Hydrodynamikk (bokstavelig «vannbevegelse») er fluiddynamikk tatt i bruk på væsker, som vann, alkohol, olje og blod.
Ny!!: Bølgeligning og Hydrodynamikk · Se mer »
Ideell gass
En ideell gass er en forenklet tilnærming til virkelige gasser.
Ny!!: Bølgeligning og Ideell gass · Se mer »
Imaginær enhet
I matematikk er den imaginære enhet i et komplekst tall med egenskapen i^2.
Ny!!: Bølgeligning og Imaginær enhet · Se mer »
Jean le Rond d’Alembert
Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Ny!!: Bølgeligning og Jean le Rond d’Alembert · Se mer »
Jordskjelv
FNs hovedkvarter slik det så ut etter jordskjelvet i Haiti 2010 jordskjelvet i Kashmir i oktober 2005. Dette jordskjelvet hadde magnitude 7,6 på Richters skala, og førte til at bygninger kollapset Skadene etter jordskjelvet i Kobe 1995 ble estimert til 10 billioner yen Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren.
Ny!!: Bølgeligning og Jordskjelv · Se mer »
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Ny!!: Bølgeligning og Kartesisk koordinatsystem · Se mer »
Klein-Gordon-ligning
Oskar Klein, 1894–1977. Klein-Gordon-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for relativistiske partikler uten spinn.
Ny!!: Bølgeligning og Klein-Gordon-ligning · Se mer »
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Ny!!: Bølgeligning og Komplekst tall · Se mer »
Kompressibilitet
Kompressibilteten uttrykker hvor mye trykket forandrer seg under en liten volumforandring. Kompressibilitet er i termodynamikk og fluidmekanikk et mål på den relative volumendringen i et fluid eller et faststoff, som følge av endringer i trykk eller spenning.
Ny!!: Bølgeligning og Kompressibilitet · Se mer »
Kontinuitetsligning
hastighetsfelt '''v''' som varierer i rommet. Kontinuitetsligning er en partiell differensialligning som lokalt uttrykker bevarelse av en fysisk størrelse i et kontinuerlig system.
Ny!!: Bølgeligning og Kontinuitetsligning · Se mer »
Kontinuumsmekanikk
Modell av strømninger i et rør Kontinuumsmekanikk er grenen av mekanikk som tar for seg analyse av kinematikk og den mekaniske atferden til materialer modellert som sammenhengende masse fremfor partikler.
Ny!!: Bølgeligning og Kontinuumsmekanikk · Se mer »
Koordinatsystem
'''Kartesiske''', '''skjevvinklete''' og '''krumlinjete''' koordinater. Koordinatsystem benyttes for å angi punkter på en entydig måte i et rom eller på en geometrisk mangfoldighet.
Ny!!: Bølgeligning og Koordinatsystem · Se mer »
Kosmologisk konstant
Den kosmologiske konstanten (vanligvis skrevet med den greske bokstaven lambda: &Lambda) ble fremsatt av Albert Einstein som del av hans generelle relativitetsteori, for å oppnå et statisk univers.
Ny!!: Bølgeligning og Kosmologisk konstant · Se mer »
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Ny!!: Bølgeligning og Kovariant relativitetsteori · Se mer »
Kronecker-delta
Det matematiske symbolet Kronecker-delta \delta_, som var innført av Leopold Kronecker, er en funksjon av to variabler.
Ny!!: Bølgeligning og Kronecker-delta · Se mer »
Krumlinjete koordinater
Krumlinjete koordinater (''q''1,''q''2,''q''3)  og tilsvarende basisvektorer ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) lar en vilkårlig vektor '''v''' uttrykkes til venstre ved sine kontravariante komponenter. I den duale basisen ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) vises den samme vektoren med sine kovariante komponenter. Krumlinjete koordinater er koordinatsystem hvor en eller flere av koordinatlinjene er krumme.
Ny!!: Bølgeligning og Krumlinjete koordinater · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Bølgeligning og Kvant · Se mer »
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Ny!!: Bølgeligning og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Bølgeligning og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Bølgeligning og Kvantemekanikk · Se mer »
Langsgående akse
Rulling skjer rundt den langsgående aksen til et fartøy. Den langsgående akse, også kalt longitudinal akse eller longitudinell akse, er aksen til et legeme som tilsvarer retningen av dets største utstrekning.
Ny!!: Bølgeligning og Langsgående akse · Se mer »
Laplace-operator
Laplace-operator er en differensiell vektor-operator i matematikk, definert som divergensen til gradienten til en funksjon i et euklidsk rom.
Ny!!: Bølgeligning og Laplace-operator · Se mer »
Leonhard Euler
type.
Ny!!: Bølgeligning og Leonhard Euler · Se mer »
Linearitet
Et eksempel på en lineær funksjon i matematikk Linearitet (latinsk linea, «linje») er en egenskap som kan ha forskjellig betydnig avhengig av hvor begrepet blir brukt, denne egenskapen er av rettlinjet natur.
Ny!!: Bølgeligning og Linearitet · Se mer »
Liste over trigonometriske identiteter
Cosinus og sinus på enhetssirkelen I matematikk er trigonometriske identiteter likheter som involverer trigonometriske funksjoner og er sanne for alle verdier av variablene.
Ny!!: Bølgeligning og Liste over trigonometriske identiteter · Se mer »
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Ny!!: Bølgeligning og Litosfære · Se mer »
Luft
200px Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorden.
Ny!!: Bølgeligning og Luft · Se mer »
Lyd
Lyd er hurtige endringer av luftens statiske trykk som brer seg som bølger og er en energitransport gjennom luften.
Ny!!: Bølgeligning og Lyd · Se mer »
Lydbølge
Lydbølger fra en sentral kilde i et medium skaper på hvert sted periodiske svingninger i mediets tetthet. Lydbølge er en bølge som beskriver utbredelse av lyd.
Ny!!: Bølgeligning og Lydbølge · Se mer »
Lydens hastighet
Lydens hastighet er cirka 340 meter per sekund i luft.
Ny!!: Bølgeligning og Lydens hastighet · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Bølgeligning og Lys · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Bølgeligning og Lysets hastighet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Bølgeligning og Magnetfelt · Se mer »
Matrise
''(n'' × ''m)''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer, ordnet i rekker og kolonner.
Ny!!: Bølgeligning og Matrise · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Bølgeligning og Maxwells likninger · Se mer »
Membran
Membran er en selektivt ikke-gjennomtrengelig hinne.
Ny!!: Bølgeligning og Membran · Se mer »
Metrisk rom
Ethvert indreprodukt er også et normert vektorrom; ethvert normert vektorrom et metrisk rom; og ethvert metrisk rom et generelt topologisk rom. Et metrisk rom i matematikk er en mengde der det er definert en metrikk eller et avstandsmål mellom to vilkårlige elementer i mengden.
Ny!!: Bølgeligning og Metrisk rom · Se mer »
Molar masse
Den molare massen er massen av 1 mol av stoffet.
Ny!!: Bølgeligning og Molar masse · Se mer »
Musikkinstrument
«Strengeinstrument», Kvinne med lutt malt av Parrasio Micheli Et musikkinstrument er et objekt konstruert eller modifisert i det formålet å produsere musikk.
Ny!!: Bølgeligning og Musikkinstrument · Se mer »
Newton
Newton kan vise til:;Personer.
Ny!!: Bølgeligning og Newton · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Bølgeligning og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Ny!!: Bølgeligning og Partielle differensialligninger · Se mer »
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Ny!!: Bølgeligning og Pascal (enhet) · Se mer »
Pauli-ligning
Wolfgang Pauli på den tiden han utviklet teorien for partikler med spinn-1/2. Pauli-ligningen ble stilt opp av Wolfgang Pauli i 1927 og er en utvidelse av Schrödinger-ligningen.
Ny!!: Bølgeligning og Pauli-ligning · Se mer »
Permeabilitet (fysikk)
diamagneter ''μd''. Magnetisk permeabilitet er et mål for et materials evne til å magnetiseres i et ytre magnetfelt.
Ny!!: Bølgeligning og Permeabilitet (fysikk) · Se mer »
Permittivitet
Permittiviteten til et dielektrisk materiale beskriver hvordan det responderer til et ytre, elektrisk felt. Permittivitet (latin: permittere.
Ny!!: Bølgeligning og Permittivitet · Se mer »
Pierre-Simon Laplace
Pierre-Simon, marquis de Laplace (født den 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i kongeriket Frankrike, død den 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.
Ny!!: Bølgeligning og Pierre-Simon Laplace · Se mer »
Plan (matematikk)
To plan i det tre-dimensjonale rommet Et plan eller en plan flate er i matematikk et geometrisk objekt med den egenskapen at en rett linje gjennom to vilkårlige punkt i planet er inneholdt fullt og helt i planet.
Ny!!: Bølgeligning og Plan (matematikk) · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Bølgeligning og Plancks konstant · Se mer »
Polarisering (elektromagnetisme)
Polarisering er en egenskap ved lys, radiobølger og røntgenstråler som er elektromagnetiske bølger med forskjellig bølgelengde.
Ny!!: Bølgeligning og Polarisering (elektromagnetisme) · Se mer »
Polarkoordinatsystem
To punkter med tilhørende koordinatsett angitt med polarkoordinater Et polarkoordinatsystem er et koordinatsystem hvor hvert punkt i et plan er bestemt ut ifra avstanden fra et gitt punkt (vanligvis origo) og vinkel i forhold til X-aksen.
Ny!!: Bølgeligning og Polarkoordinatsystem · Se mer »
Reelt tall
De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.
Ny!!: Bølgeligning og Reelt tall · Se mer »
Rektangel
Rektangel hvor den korte siden er ''a'', og den lange siden ''b''. Et rektangel er et spesialtilfelle av parallellogrammet hvor alle vinklene er 90°.
Ny!!: Bølgeligning og Rektangel · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Bølgeligning og Schrödinger-ligning · Se mer »
Seismisk bølge
P-bølge og S-bølge fra en seismograf En seismisk bølge er en bølge som beveger seg gjennom Jorden, oftest forårsaket av et tektonisk jordskjelv, noen ganger av en eksplosjon.
Ny!!: Bølgeligning og Seismisk bølge · Se mer »
Sirkel
thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.
Ny!!: Bølgeligning og Sirkel · Se mer »
Skalar
En skalar er et matematisk objekt som kun har størrelse, men ikke retning.
Ny!!: Bølgeligning og Skalar · Se mer »
Skalarfelt
Et skalarfelt er i matematikken en funksjon som tilordner en skalar verdi til et hvert punkt i rommet.
Ny!!: Bølgeligning og Skalarfelt · Se mer »
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Ny!!: Bølgeligning og Sort hull · Se mer »
Spenning (mekanikk)
Strekkprøving er en viktig del av materialteknologi. Her eksempel på bolter som har vært utsatt for så store spenninger at de har blitt deformerte og brudd har oppstått. Spenning eller strekk måles, og der den blir så stor at prøvestykket får brudd kalles materialets strekkfasthet. Spenning hører til fasthetslæren, og blir definert som kraft per arealenhet.
Ny!!: Bølgeligning og Spenning (mekanikk) · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Bølgeligning og Spinn · Se mer »
Stående bølge
Stående bølger, eller stasjonære bølger er en bølgelignende svingbevegelse som danner et mønster av fastlignede knuter og buker.
Ny!!: Bølgeligning og Stående bølge · Se mer »
Svingende streng
Streng som svinger i fjerde, harmoniske egenmode. Dette er en stående bølge med fem noder (røde punkt). En svingende streng betegner en streng som er satt i bevegelse ved et anslag når den samtidig er festet i begge ender slik at den har en viss spenning.
Ny!!: Bølgeligning og Svingende streng · Se mer »
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Ny!!: Bølgeligning og Tensor · Se mer »
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Ny!!: Bølgeligning og Tidrom · Se mer »
Tilstandsligning
En tilstandsligning er en matematisk relasjon mellom variable som beskriver et fysisk system i termodynamisk likevekt.
Ny!!: Bølgeligning og Tilstandsligning · Se mer »
Tromme
Eksempel på skarptromme. Jarle Vespestad trakterer trommer Tromme er et slagverksinstrument med en «kropp» vanligvis oppbygd av en sveipet ramme eller et sylindrisk rør, og et trommeskinn trukket over den ene eller begge endene.
Ny!!: Bølgeligning og Tromme · Se mer »
Trommeskinn
Trommeskinn er en vital del av en tromme.
Ny!!: Bølgeligning og Trommeskinn · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Bølgeligning og Tyngdekraft · Se mer »
Vakuum
Vakuumpumpe Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie.
Ny!!: Bølgeligning og Vakuum · Se mer »
Varmeledning
Lineær varmestrøm i ''x''-retning. Varmeledning (også kjent som termisk konduksjon) er overføring av varme ved kollisjoner mellom termisk agiterte molekyler.
Ny!!: Bølgeligning og Varmeledning · Se mer »
Vektoranalyse
Illustrasjon av det todimensjonale vektorfeltet '''V'''(''x,y'').
Ny!!: Bølgeligning og Vektoranalyse · Se mer »
Vektorfelt
Et vektorfelt er i matematikken en funksjon som tilordner ethvert punkt i rommet en vektor.
Ny!!: Bølgeligning og Vektorfelt · Se mer »
Vinkelfrekvens
Begrepet vinkelfrekvens er et mål for rotasjonshastighet som brukes mye innen fysikk.
Ny!!: Bølgeligning og Vinkelfrekvens · Se mer »
Vinkelrett
To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.
Ny!!: Bølgeligning og Vinkelrett · Se mer »
2016
2016 (MMXVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Bølgeligning og 2016 · Se mer »
