Raskere tilgang enn browser!
92 relasjoner: Albert Abraham Michelson, Albert Einstein, Alkalimetall, Argon, Arnold Sommerfeld, Astrofysikk, Atom, Atomfysikk, Atomkjerne, Atomnummer, Atomteori, Bohr-Sommerfeld-kvantisering, Bohrs atommodell, Charles Glover Barkla, Compton-effekt, Coulombs konstant, Coulombs lov, De Broglies bølgelengde, Den spesielle relativitetsteorien, Drivmoment, Edelgass, Elektron, Elektronkonfigurasjon, Elektronskall, Elementærladning, Ellipse, Emisjonsspekter, Ernest Rutherford, Finstruktur, Finstrukturkonstant, Friedrich Paschen, Grunnstoff, Helium, Henry Moseley, Hydrogen, Hydrogenatom, Infrarød stråling, Johann Balmer, Joseph John Thomson, Kalium, Karakteristisk røntgenstråling, Keplers lover, Klassisk fysikk, Klassisk mekanikk, Kvant, Kvantemekanikk, Kvantetall, Lagrange-mekanikk, Linjespektrum, Louis de Broglie, ..., Lunds universitet, Lysets hastighet, Magnetfelt, Manchester, Manne Siegbahn, Max Planck, Maxwells likninger, Moseleys lov, Natrium, Neon, Newtons bevegelseslover, Niels Bohr, Nm, Orbital, Paulis eksklusjonsprinsipp, Periodesystemet, Plancks konstant, Plancks strålingslov, PM, Proton, Røntgenspektroskopi, Rutherfords atommodell, Rydberg-konstanten, Rydbergatom, Rydbergs formel, Schrödinger-ligning, Sentrifugalkraft, Sentripetalkraft, Spektrallinje, Spinn, Thomsons rosinbollemodell, Tolegemeproblem, Ultrafiolett stråling, Universitetsforlaget, Virialteoremet, 1887, 1912, 1913, 1914, 1915, 1916, 1925. Utvid indeks (42 mer) »
Albert Abraham Michelson
Albert Abraham Michelson (født 19. desember 1852, død 9. mai 1931) var en amerikansk fysiker født i daværende Strelno i Preussen (nå Strzelno i Polen).
Ny!!: Bohrs atommodell og Albert Abraham Michelson · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Bohrs atommodell og Albert Einstein · Se mer »
Alkalimetall
Alkalimetallene er grunnstoffene som ligger i gruppe 1 i periodesystemet.
Ny!!: Bohrs atommodell og Alkalimetall · Se mer »
Argon
Argon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ar og atomnummer 18.
Ny!!: Bohrs atommodell og Argon · Se mer »
Arnold Sommerfeld
Arnold Sommerfeld i 1935 Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868 i Königsberg i Preussen, død 26. april 1951 i München) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom- og kvantefysikken.
Ny!!: Bohrs atommodell og Arnold Sommerfeld · Se mer »
Astrofysikk
Astrofysikk er den grenen av astronomi som har med fysikken i universet å gjøre.
Ny!!: Bohrs atommodell og Astrofysikk · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Bohrs atommodell og Atom · Se mer »
Atomfysikk
Atomfysikk er den delen av fysikken som omhandler strukturen og energitilstanden til atomene og videre overgangene til elektronene mellom elektronskallene.
Ny!!: Bohrs atommodell og Atomfysikk · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Bohrs atommodell og Atomkjerne · Se mer »
Atomnummer
Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet.
Ny!!: Bohrs atommodell og Atomnummer · Se mer »
Atomteori
Atomteori er innenfor kjemi og fysikk en teori om stoffets eller materiens vesen, og som hevder at materie består av atskilte enheter som kalles atomer i motsetningen til den foreldete oppfatningen at materie kunne bli delt i enhver vilkårlig minste enhet.
Ny!!: Bohrs atommodell og Atomteori · Se mer »
Bohr-Sommerfeld-kvantisering
Typiske baner for elektronet i hydrogenatomet beregnet ved Bohr-Sommerfeld-kvantisering og angitt ved kvantetallene (''n,k''). Bohr-Sommerfeld-kvantisering er navnet på den første metoden som ble brukt i atomfysikken for å forklare egenskapene til atomene.
Ny!!: Bohrs atommodell og Bohr-Sommerfeld-kvantisering · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Bohrs atommodell og Bohrs atommodell · Se mer »
Charles Glover Barkla
Charles Glover Barkla (født 7. juni 1877 i Cheshire, død 23. oktober 1944 i Edinburgh) var en britisk fysiker og mottok i 1917 Nobelprisen i fysikk for sin utforskning av egenskapene til røntgenstråling.
Ny!!: Bohrs atommodell og Charles Glover Barkla · Se mer »
Compton-effekt
Compton-effekten er innen fysikken en betegnelse på det fenomen at ved spredning av røntgenstråling eller gammastråling på løst bundne elektroner i et materiale, så har den spredte strålingen en lengre bølgelengde enn bølgelengden til den innkommende strålingen.
Ny!!: Bohrs atommodell og Compton-effekt · Se mer »
Coulombs konstant
Coulombs konstant er en fysisk konstant som opptrer i Coulombs lov (og kun der).
Ny!!: Bohrs atommodell og Coulombs konstant · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Bohrs atommodell og Coulombs lov · Se mer »
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Ny!!: Bohrs atommodell og De Broglies bølgelengde · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Bohrs atommodell og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Bohrs atommodell og Drivmoment · Se mer »
Edelgass
En edelgass er et grunnstoff hvor alle elektronskallene er fylt opp, noe som gjør gassen inert.
Ny!!: Bohrs atommodell og Edelgass · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Bohrs atommodell og Elektron · Se mer »
Elektronkonfigurasjon
Atomære og molekylære elektronorbitaler I atomfysikk og kvantekjemi refererer elektronkonfigurasjon til hvordan elektronene er gruppert i et atom, molekyl, eller en annen fysisk struktur.
Ny!!: Bohrs atommodell og Elektronkonfigurasjon · Se mer »
Elektronskall
det periodiske systemet for grunnstoffene. Elektronskall betegner i kjemi eller atomfysikk organiseringen av elektroner i et atom utenfor atomkjernen.
Ny!!: Bohrs atommodell og Elektronskall · Se mer »
Elementærladning
En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.
Ny!!: Bohrs atommodell og Elementærladning · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Bohrs atommodell og Ellipse · Se mer »
Emisjonsspekter
Emisjonsspekteret til et grunnstoff viser hvilke bølgelengder grunnstoffet kan sende ut.
Ny!!: Bohrs atommodell og Emisjonsspekter · Se mer »
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Ernest Rutherford · Se mer »
Finstruktur
Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.
Ny!!: Bohrs atommodell og Finstruktur · Se mer »
Finstrukturkonstant
Gaussiske målsystemet. Finstrukturkonstanten, vanligvis betegnet ved den greske bokstaven alfa, er en dimensjonsløs fysisk konstant som angir størrelsen til elektromagnetiske vekselvirkninger mellom elementærpartikler. Med god nøyaktighet er dens numeriske verdi α.
Ny!!: Bohrs atommodell og Finstrukturkonstant · Se mer »
Friedrich Paschen
Friedrich Louis Carl Heinrich Paschen (født 22. januar 1865 i Schwerin, død 25. februar 1947 i Potsdam) var en tysk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Friedrich Paschen · Se mer »
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Ny!!: Bohrs atommodell og Grunnstoff · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Bohrs atommodell og Helium · Se mer »
Henry Moseley
Henry Gwyn Jeffreys Moseley (født 23. november 1887 i Weymouth, død 10. august 1915 i Gallipoli) var en engelsk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Henry Moseley · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Bohrs atommodell og Hydrogen · Se mer »
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Ny!!: Bohrs atommodell og Hydrogenatom · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Bohrs atommodell og Infrarød stråling · Se mer »
Johann Balmer
Johann Balmer (født 1. mai 1825 i Lausen, død 12. mars 1898 i Basel) var en sveitsisk matematiker og fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Johann Balmer · Se mer »
Joseph John Thomson
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.
Ny!!: Bohrs atommodell og Joseph John Thomson · Se mer »
Kalium
Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
Ny!!: Bohrs atommodell og Kalium · Se mer »
Karakteristisk røntgenstråling
Karakteristisk røntgenstråling skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene. Karakteristisk røntgenstråling er et linjespektrum av røntgenstråling som skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene i tunge atom.
Ny!!: Bohrs atommodell og Karakteristisk røntgenstråling · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Bohrs atommodell og Keplers lover · Se mer »
Klassisk fysikk
Klassisk fysikk er den opprinnelige fysikken som ble utviklet av blant andre Newton, Lagrange og Hamilton.
Ny!!: Bohrs atommodell og Klassisk fysikk · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Bohrs atommodell og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Bohrs atommodell og Kvant · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Bohrs atommodell og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvantetall
Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.
Ny!!: Bohrs atommodell og Kvantetall · Se mer »
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Bohrs atommodell og Lagrange-mekanikk · Se mer »
Linjespektrum
Et linjespekter er et emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter som dannes når et stoff sender ut eller absorberer EM-stråling.
Ny!!: Bohrs atommodell og Linjespektrum · Se mer »
Louis de Broglie
Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.
Ny!!: Bohrs atommodell og Louis de Broglie · Se mer »
Lunds universitet
Lunds universitet (opprinnelig navn Regia Academia Carolina, Kungliga Karolinska Akademien) er et av Nordens største og Sveriges nest eldste universitet, beliggende i Lund i Skåne.
Ny!!: Bohrs atommodell og Lunds universitet · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Bohrs atommodell og Lysets hastighet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Bohrs atommodell og Magnetfelt · Se mer »
Manchester
Manchester er en industriby i nordvest-England, og kjernen i det seremonielle grevskapet Stor-Manchester.
Ny!!: Bohrs atommodell og Manchester · Se mer »
Manne Siegbahn
Karl Manne Georg Siegbahn (født 3. desember 1886, død 26. september 1978) var en svensk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Manne Siegbahn · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Max Planck · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Bohrs atommodell og Maxwells likninger · Se mer »
Moseleys lov
Moseleys bilder av Kα- og Kβ-linjer for element i 4. periode som funksjon av bølgelengde. Scandium Sc etter kalsium Ca var ikke tilgjengelig. Plate XXIII H.G.J. Moseley, https://archive.org/details/londonedinburg6261913lond/page/1024/mode/2up?view.
Ny!!: Bohrs atommodell og Moseleys lov · Se mer »
Natrium
Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.
Ny!!: Bohrs atommodell og Natrium · Se mer »
Neon
Neon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10.
Ny!!: Bohrs atommodell og Neon · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Bohrs atommodell og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Bohrs atommodell og Niels Bohr · Se mer »
Nm
NM, Nm og nm kan referere til.
Ny!!: Bohrs atommodell og Nm · Se mer »
Orbital
Elektronets orbitaler i atomer og molekyler Innen kjemi og partikkelfysikk er orbital betegnelsen på de områdene elektronet kan opptre i rundt et enkelt atom.
Ny!!: Bohrs atommodell og Orbital · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Bohrs atommodell og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Ny!!: Bohrs atommodell og Periodesystemet · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Bohrs atommodell og Plancks konstant · Se mer »
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Ny!!: Bohrs atommodell og Plancks strålingslov · Se mer »
PM
PM, Pm og pm kan referere til.
Ny!!: Bohrs atommodell og PM · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Bohrs atommodell og Proton · Se mer »
Røntgenspektroskopi
Røntgenspektroskopi er en fellesbetegnelse på de metoder som brukes for å registrere røntgenspektre, klassifisere spektrallinjene, bestemme strålingens bølgelengde og sette dem i teoretisk sammenheng med atomstrukturen.
Ny!!: Bohrs atommodell og Røntgenspektroskopi · Se mer »
Rutherfords atommodell
Skjematisk bilde av Rutherfords atommodell med en liten kjerne (rød) i sentrum av atomet med elektroner (grønne) kretsene omkring. Rutherfords atommodell ble foreslått av Ernest Rutherford i 1911 basert på eksperiment som hans medarbeidere Hans Geiger og Ernest Marsden hadde utført.
Ny!!: Bohrs atommodell og Rutherfords atommodell · Se mer »
Rydberg-konstanten
Rydberg-konstanten er en fysisk konstant som blir brukt i atomfysikken for å angi størrelsen av bølgelengder for spektrallinjer.
Ny!!: Bohrs atommodell og Rydberg-konstanten · Se mer »
Rydbergatom
Et Rydbergatom er et atom der et elektron ligger i en kvantetilstand med lav bindingsenergi, kjennetegnet av et høyt prinsipalkvantetall n. Rydbergtilstandene i atomet vil i snitt ligge langt fra atomkjernen, og elektronet som befinner seg i en slik tilstand vil derfor oppleve at elektronene lenger inne skjermer for kjernetiltrekningen.
Ny!!: Bohrs atommodell og Rydbergatom · Se mer »
Rydbergs formel
Rydbergs formel gir frekvensene for strålingen som kommer fra et atom som har bare et elektron i en ytre bane, når dette gjør et kvantesprang.
Ny!!: Bohrs atommodell og Rydbergs formel · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Bohrs atommodell og Schrödinger-ligning · Se mer »
Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.
Ny!!: Bohrs atommodell og Sentrifugalkraft · Se mer »
Sentripetalkraft
Et legeme som befinner seg i en jevn sirkulær bevegelse behøver sentripetalkraft som peker mot aksen for å bibeholde kursen. right Sentripetalkraft (senter-pekende kraft) er en resultantkraft som virker på en gjenstand i en sirkelbane.
Ny!!: Bohrs atommodell og Sentripetalkraft · Se mer »
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Ny!!: Bohrs atommodell og Spektrallinje · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Bohrs atommodell og Spinn · Se mer »
Thomsons rosinbollemodell
I rosinbollemodellen består et atom av negative elektroner (grønne) i en positiv bakgrunn (rød). Thomsons rosinbollemodell for atomets oppbygning ble foreslått av den engelske fysiker J.J. Thomson etter at han hadde oppdaget elektronet i 1897.
Ny!!: Bohrs atommodell og Thomsons rosinbollemodell · Se mer »
Tolegemeproblem
massesenter angitt ved et rødt kryss og som ligger i ro. Tolegemeproblemet er i klassisk mekanikk problemet med å beregne bevegelsen til to legemer som vekselvirker med hverandre uten å vekselvirke med andre legemer.
Ny!!: Bohrs atommodell og Tolegemeproblem · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Bohrs atommodell og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Universitetsforlaget
Universitetsforlaget AS er et norsk akademisk forlag, som utgir faglitteratur og tidsskrifter rettet mot det norske og skandinaviske markedet.
Ny!!: Bohrs atommodell og Universitetsforlaget · Se mer »
Virialteoremet
Virialteoremet er en sammenheng innen mekanikken mellom tidsmiddelverdien til den totale kinetiske energien \left\langle T \right\rangle, og tidsmiddelverdien til den totale potensielle energien \left\langle V \right\rangle, i et system.
Ny!!: Bohrs atommodell og Virialteoremet · Se mer »
1887
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bohrs atommodell og 1887 · Se mer »
1912
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bohrs atommodell og 1912 · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bohrs atommodell og 1913 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Bohrs atommodell og 1914 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Bohrs atommodell og 1915 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Bohrs atommodell og 1916 · Se mer »
1925
1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Bohrs atommodell og 1925 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Atommodel (Bohr), Bohr-modellen, Skallmodellen.
