Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Økologi

Index Økologi

Økologi (fra gresk: οἶκος, «hus», eller «miljø»; -λογία, «studiet av») er en gren av biologien som omhandler samvirket mellom organismer og deres biofysiske naturmiljø.

Innholdsfortegnelse

  1. 298 relasjoner: Abiotisk faktor, Agroøkologisk landbruk, Akklimatisering, Aksehelning, Al-Jahiz, Alexander von Humboldt, Alge, Allel, Alteter, Aminosyre, Anton van Leeuwenhoek, Antropocen, Anvendt økologi, Aristoteles, Art, Artenes opprinnelse, Atferdsbiologi, Atmosfære, Atmosfærisk sirkulasjon, Atom, Avføring, Økologisk fotavtrykk, Økologisk landbruk, Økologisk resiliens, Økosofi, Økosystem, Bakterier, Bærekraft, Bærekraftig utvikling, Bendelormer, Bevaringsbiologi, Bever, Bier, Biller, Bioenergetikk, Biogeografi, Biologi, Biologisk klassifikasjon, Biologisk mangfold, Biom, Biomasse, Biosfære, Biotop, Blågrønnbakterier, Blekkspruter, Blomst, Breddegrad, Broddløse bier, Byplanlegging, C/2011 W3 (Lovejoy), ... Utvid indeks (248 mer) »

Abiotisk faktor

Abiotiske faktorer er betegnelsen på de ikke-levende bestanddelene i et økosystem.

Se Økologi og Abiotisk faktor

Agroøkologisk landbruk

Agroøkologisk landbruk er en tilnærming til landbruk basert på å i størst mulig grad etterligne naturens egne økosystemer.

Se Økologi og Agroøkologisk landbruk

Akklimatisering

Akklimatisering betyr tilvenning eller tilpasning, enten når det gjelder klima og klimaendringer, men også i mer generell betydning, andre omgivelser og settinger.

Se Økologi og Akklimatisering

Aksehelning

Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.

Se Økologi og Aksehelning

Al-Jahiz

Abū ʿUthman ʿAmr ibn Baḥr al-Kinānī al-Baṣrī, kjent som al-Jāḥiẓ ((født 776 og død desember 868/januar 869 i Basra) var en arabisk forfatter, teologi innenfor Muʿtazila, zoologi og politisk-religiøs polemikker. Biografen Ibn al-Nadim lister opp nesten 140 titler som al-Jahiz skal ha skrevet, hvorav 75 er bevart for ettertiden.

Se Økologi og Al-Jahiz

Alexander von Humboldt

Friedrich Heinrich Alexander friherre von Humboldt (født 14. september 1769 i Berlin, død 6. mai 1859 i Berlin) var en tysk naturvitenskapsmann og grunnlegger av den fysiske geografi.

Se Økologi og Alexander von Humboldt

Alge

* brunalger.

Se Økologi og Alge

Allel

Alleler, eller genvarianter, er to eller flere varianter av samme gen med en bestemt plass (locus) i kromosomet.

Se Økologi og Allel

Alteter

Alteter (Omnivor) er både primærkonsumenter og sekundærkonsumenter i næringskjeden.

Se Økologi og Alteter

Aminosyre

thumb En aminosyre er en organisk syre med kjemisk formel NH2-CHR-COOH, der sidegruppen R varierer.

Se Økologi og Aminosyre

Anton van Leeuwenhoek

Antonie Philips van Leeuwenhoek (født 24. oktober 1632 i Delft i De forente Nederlandene, død 26. august 1723 samme sted) var en nederlandsk kjøpmann og vitenskapsmann.

Se Økologi og Anton van Leeuwenhoek

Antropocen

United States Department of Energy Antropocen er en foreslått geologisk epoke for tilstanden som jorden nå kan sies å være i. Forslaget om å definere en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon.

Se Økologi og Antropocen

Anvendt økologi

Anvendt økologi er studiet om hvordan mennesket påvirker økosystemet, reduserer biologisk mangfold og truer fremtidige økosystemtjenester.

Se Økologi og Anvendt økologi

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Se Økologi og Aristoteles

Art

Arten (species, ofte forkortet spp.) er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien.

Se Økologi og Art

Artenes opprinnelse

Originalutgaven av ''Artenes opprinnelse'' fra 1859. Artenes opprinnelse er Charles Darwins mest kjente bok.

Se Økologi og Artenes opprinnelse

Atferdsbiologi

Atferdsbiologi eller etologi er det vitenskapelige studiet av dyrs atferd, spesielt i deres naturlige miljø.

Se Økologi og Atferdsbiologi

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Se Økologi og Atmosfære

Atmosfærisk sirkulasjon

Idealisert syn på Jordens sirkulasjonsmønster med tre belter av sirkulasjonsceller. Hadleycellene og polarcellene, skilt av polarfronten er de viktigste Atmosfærisk sirkulasjon er storskala luftbevegelser som, sammen med havstrømmer, fordeler varme rundt på overflaten av Jorden.

Se Økologi og Atmosfærisk sirkulasjon

Atom

Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Se Økologi og Atom

Avføring

Avføring er halvfaste avfallsprodukter fra et dyrs fordøyelseskanal som presses ut av anus (eller kloakkåpning) under defekasjon.

Se Økologi og Avføring

Økologisk fotavtrykk

Et økologisk fotavtrykk er en metafor som gir et tall for hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere de ressursene vi forbruker og for å absorbere våre utslipp.

Se Økologi og Økologisk fotavtrykk

Økologisk landbruk

Økologisk hvete med marihøne på jakt etter bladlus Bilde fra frilandsmuseet i Poul-Fetan, Bretagne. Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Se Økologi og Økologisk landbruk

Økologisk resiliens

Svedjebruk på Ny-Caledonia. Den sårbare vegetasjonen på slike øyer har ofte lav resiliens for inngrep av denne typen. Økologisk resiliens er innen økologien et mål på motstandskraften et økosystem har overfor påvirkning av for eksempel skogbrann eller hogst og evnen til å hente seg inn igjen etter å ha blitt forstyrret.

Se Økologi og Økologisk resiliens

Økosofi

Økosofi eller økofilosofi er Arne Næss sin filosofi.

Se Økologi og Økosofi

Økosystem

Fire forskjellige habitater (levesteder) som alle vil ha forskjellige økosystemer. Et økosystem er et samfunn av organismer som lever sammen, samt de livløse delene av miljøet.

Se Økologi og Økosystem

Bakterier

* Actinobacteria.

Se Økologi og Bakterier

Bærekraft

Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn.

Se Økologi og Bærekraft

Bærekraftig utvikling

Oversikt over bærekraftig utvikling: ved overlapping av de tre områdene. Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine.

Se Økologi og Bærekraftig utvikling

Bendelormer

* Cestodaria.

Se Økologi og Bendelormer

Bevaringsbiologi

Bevaringsbiologi er vitenskapen som undersøker trusler mot det biologiske mangfoldet, og måter å møte disse truslene på.

Se Økologi og Bevaringsbiologi

Bever

Bever (Castor fiber), også kalt eurasisk bever, er én av kun to gjenlevende arter med gnagere (Rodentia) i slekten bevere (Castor), som er eneste slekt i beverfamilien (Castoridae) med nålevende arter.

Se Økologi og Bever

Bier

* blomsterbier.

Se Økologi og Bier

Biller

* Adephaga.

Se Økologi og Biller

Bioenergetikk

Bioenergetikk eller biologisk termodynamikk er et fagområde som bruker termodynamikk for å studere kvantitativ energioverføring i og mellom levende organismer, samt beskrive de bakenforliggende kjemiske prosessene.

Se Økologi og Bioenergetikk

Biogeografi

arktiske sonen Biogeografi er læren om organismers geografiske utbredning.

Se Økologi og Biogeografi

Biologi

Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.

Se Økologi og Biologi

Biologisk klassifikasjon

Biologisk klassifisering er en metode for å kategorisere organismer i et hierarkisk system.

Se Økologi og Biologisk klassifikasjon

Biologisk mangfold

A. Birken Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer.

Se Økologi og Biologisk mangfold

Biom

Biom brukes i plantegeografien og i økologien som en klassifisering av større regionale ansamlinger av organismer som lever i samsvar med tilhørende miljøbetingelser.

Se Økologi og Biom

Biomasse

Biomasse er en betegnelse på den totale vekten av levende organismer i en sammenheng.

Se Økologi og Biomasse

Biosfære

Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.

Se Økologi og Biosfære

Biotop

Ei elgku i barskog, en typisk biotop for dette hjortedyret. Biotop brukes i økologien om lokalitetstyper med karakteristiske plante- og dyresamfunn.

Se Økologi og Biotop

Blågrønnbakterier

cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.

Se Økologi og Blågrønnbakterier

Blekkspruter

* Ammonoidea (†).

Se Økologi og Blekkspruter

Blomst

Skogstorkenebb har blomster som har alle fire kretser: begerblad (ses på avblomstra blomsten til høyre), kronblad, pollenbærere og fruktemne En blomst er en struktur hos blomsterplanter som inneholder plantens forplantningsorganer og som har som oppgave å besørge plantens seksuelle reproduksjon gjennom produksjon av frø.

Se Økologi og Blomst

Breddegrad

Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.

Se Økologi og Breddegrad

Broddløse bier

* Lestrimelitta.

Se Økologi og Broddløse bier

Byplanlegging

Byplanlegging av urbane bosetninger, fra småbyer til store megabyer, her illustrert ved Hongkong fra det vestlige distriktet med utsikt over Kowloon over Victoriahavnen. Byplanlegging er en prosess for å styre den fysiske utviklingen i byer.

Se Økologi og Byplanlegging

C/2011 W3 (Lovejoy)

C/2011 W3 (Lovejoy) den 21.desember 2011 C/2011 W3 (Lovejoy) er en langperiodisk komet og en solstrykende komet som tilhører Kreutz-gruppen.

Se Økologi og C/2011 W3 (Lovejoy)

Carl von Linné

Henripekka Kallio Carl von Linné (født i Råshult, død 10. januar 1778 i Uppsala) var en svensk naturforsker og lege.

Se Økologi og Carl von Linné

Celle

Cellekultur, farget for å vise keratin (rødt) og DNA (grønt). En celle er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende organismer er bygget opp av, og den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme.

Se Økologi og Celle

Charles Darwin

Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker.

Se Økologi og Charles Darwin

Charles Sutherland Elton

Charles Sutherland Elton (1900–1991) var en britisk zoolog og økolog.

Se Økologi og Charles Sutherland Elton

DDT

DDT (fork. for diklor-difenyl-trikloretan) er et fargeløst, smakløst og nesten luktfritt kjemisk stoff som ble mye brukt som insektdrepende middel i 1940-årene til 1960-årene, før det ble forbudt i de fleste land på grunn miljøskadelige effekter.

Se Økologi og DDT

Den sjette masseutryddelse

utgivelsessted.

Se Økologi og Den sjette masseutryddelse

Den tause våren

Den tause våren (engelsk originaltittel: The Silent Spring) er en bok av den amerikanske biologen Rachel Carson, som ble utgitt i 27.

Se Økologi og Den tause våren

Detritus

Nino Barbieri Detritus (fra latin detritus, perfektum partisipp av deterere, «slite (ut)») er ikke-levende organisk materiale i partikkelform som består av mudderavleiringer (løsmateriale som oppstår ved forvitring av faste bergarter) med råtnende plante- og dyrerester.

Se Økologi og Detritus

Detrivori

To ''Polyommatus bellargus'' slikker på en liten klump avføring. Detrivorer eller sedimentspisere er en betegnelse på organismer, helst dyr, som lever av å fordøye delvis nedbrutte rester av andre organismer, og også avføring.

Se Økologi og Detrivori

Dikotomi

A eller B, eksempel på dikotomi En dikotomi er noe som er delt i to.

Se Økologi og Dikotomi

Dinosaurer

* †Ornithischia.

Se Økologi og Dinosaurer

Dominant og recessiv arv

I dominant og recessiv arv virker det ene allelet dominerende overfor det andre og har lettere for å uttrykkes i fenotypen.

Se Økologi og Dominant og recessiv arv

Drakefisker

Drakefisker er flere arter giftige fisk, i slektene Pterois og Dendrochirus.

Se Økologi og Drakefisker

Drivhuseffekt

Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover.

Se Økologi og Drivhuseffekt

Dypøkologi

Dypøkologien, grunnlagt av den norske filosofen Arne Næss, er et mer radikalt syn på økologien enn det mer allmenne vanlige «grunne» synet på økologien, som setter mennesket i sentrum.

Se Økologi og Dypøkologi

Dyr

* bilaterier.

Se Økologi og Dyr

Dyreplankton

Hoppekreps (''Copepoda'') er blant de vanligste dyrene innenfor dyreplankton. Dyreplankton eller zooplankton er de heterotrofe artene av plankton.

Se Økologi og Dyreplankton

Edderkopper

* Austrochiloidea.

Se Økologi og Edderkopper

Ekvator

Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.

Se Økologi og Ekvator

Elefanter

* afrikanske elefanter.

Se Økologi og Elefanter

Elektromagnetisk absorpsjon

lysspektrumet) kjennetegnes ved at det er sort av farge. Energien i lyset fører til at legmet varmes opp. bibcode.

Se Økologi og Elektromagnetisk absorpsjon

Empiri

Empiri (fra gresk empeirikós.

Se Økologi og Empiri

Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

Se Økologi og Energi

Ernst Haeckel

Ernst Haeckel Ernst Heinrich Philipp August Haeckel (født 16. februar 1834 i Potsdam, død 9. august 1919 i Jena) var en tysk zoolog og filosof som gjorde Charles Darwins arbeider kjent i Tyskland og på dette grunnlag bygde opp en avstamningslære for menneskeheten.

Se Økologi og Ernst Haeckel

Erosjon

Erosjon på en åker i Tyskland. Erosjon (fra latin erosio, «avgnaging») er den stadige avgnagingen, bortslitingen og nedbrytingen som foregår på jordoverflaten ved naturlige prosesser.

Se Økologi og Erosjon

Erteslekta

* sukkerert.

Se Økologi og Erteslekta

Essensialisme

Filosofisk essensialisme er den ontologiske posisjonen at (alle) ting har en essens, og at det er slike essenser (ikke enkelttingene) som egentlig utgjør virkeligheten.

Se Økologi og Essensialisme

Etikk

Etikk er den delen av filosofi som vurderer spørsmål om hva som er godt og hva som er rett. Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».

Se Økologi og Etikk

Eugen Warming

Johannes Eugenius Bülow Warming (født 3. november 1841 på Mandø, Vest-Jylland, død 2. april 1924 i København), kjent som Eugen Warming, var en dansk botaniker og en hovedfigur i grunnleggelsen av den naturvitenskapelige disiplinen økologi.

Se Økologi og Eugen Warming

Eusosialitet

Eusosialitet er en form for levemåte hos noen dyr som går ut på at mange individer som lever sammen i en familiegruppe nærmest fungerer som én organisme.

Se Økologi og Eusosialitet

Evolusjon

stamtreet, med genomstørrelser Evolusjon (latin evolutio.

Se Økologi og Evolusjon

Evolusjonær økologi

Evolusjonær økologi er et biologisk forskningsfelt i skjæringspunktet mellom evolusjonsbiologi og økologi.

Se Økologi og Evolusjonær økologi

Evolusjonsbiologi

Evolusjonsbiologi er den grenen av biologien som undersøker hvordan evolusjon foregår.

Se Økologi og Evolusjonsbiologi

Evolusjonsteori

det evolusjonære stamtreet Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår.

Se Økologi og Evolusjonsteori

Fargestoff

Moderne, syntetiske fargestoffer gir et nærmest ubegrenset antall farger spelsaugarn Fargestoff eller pigment er stoffer som reflekterer synlig lys og som finnes naturlig i planter og dyr.

Se Økologi og Fargestoff

Felle

2005 mus Nansens bildesamling i Nasjonalbiblioteket Fritz Geller-Grimm Barberfelle (fallfelle) er en nedgravd plastkopp som «dyregrav» for aktive, marklevende smådyr. En felle (av norrønt fella, som betyr fall eller falle) eller fangstfelle er en fangstinnretning til å fange ville dyr og fugler med.

Se Økologi og Felle

Ferrelcelle

Ferrecellen er den midterste av de tre sirkulasjonscellene på hver halvkule. En ferrelcelle er en atmosfærisk sirkulasjonscelle som finnes mellom hadleycellen og polarcellen på midlere breddegrader.

Se Økologi og Ferrelcelle

Fett

Fettmolekyl Margarin inneholder mye fett Fett er en spesiell type estere som er bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer.

Se Økologi og Fett

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Se Økologi og Filosofi

Fisk

* slimåler.

Se Økologi og Fisk

Fiskeri

Tørrfisk til tørk ved Porsangerfjorden Fiskeri betegner ervervsmessig fangst av viltlevende fisk og krepsdyr i saltvann og ferskvann.

Se Økologi og Fiskeri

Flåtter

* bløtflåtter (Argasidae).

Se Økologi og Flåtter

Flokk

En flokk gnuer En flokk duer Flokk, i noen sammenhenger kan kalt bøling, hjord, hop, klynge, rei, skare, stim eller sverm, er i biologien en samling med individer.

Se Økologi og Flokk

FNs mål for bærekraftig utvikling

FNs mål for bærekraftig utvikling er De forente nasjoners (FN) felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Se Økologi og FNs mål for bærekraftig utvikling

Forekomstareal og utbredelsesområde

Forekomstareal og utbredelsesområde er to mål som brukes i økologien for å angi utbredelsen til en art (eller andre enheter, f.eks. naturtyper).

Se Økologi og Forekomstareal og utbredelsesområde

Fossilt brensel

Globalt forbruk av fossile brennstoff, 1800–2007. Fossilt brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.

Se Økologi og Fossilt brensel

Fotosyntese

Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.

Se Økologi og Fotosyntese

Frederic Clements

Frederic Edward Clements (født 16. september 1874, død 26. juli 1945) var en amerikansk økolog og pioner innenfor studiet av vegetasjonens suksesjon.

Se Økologi og Frederic Clements

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Se Økologi og Fysikk

Fysiologi

Fysiologi (etter gresk φυσις, physis, «natur, opphav» og λόγος, logos, kunnskap) er læren om fysiske, mekaniske og biokjemiske prosessar i levende organismer, organer og celler.

Se Økologi og Fysiologi

Galakse

NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.

Se Økologi og Galakse

Gen

Gen og DNA Et gen er en funksjonell enhet av arvelighet bestående av en sekvens nukleinsyrer som okkuperer et spesielt locus på et kromosom.

Se Økologi og Gen

Genetikk

Gregor Mendel regnes som opphavet til den moderne genlæren. Genetikk (av gresk genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener, en gren av biologien.

Se Økologi og Genetikk

Genotype og fenotype

Genotype og fenotype er to begrep som først ble tatt i bruk av Wilhelm Johannsen i 1911 og beskriver hvilke gener/genvarianter en organisme bærer på (genotype), og hva som kommer til uttrykk (fenotype).

Se Økologi og Genotype og fenotype

Global oppvarming

usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.

Se Økologi og Global oppvarming

Glukose

Glukose Glukose, også kalt druesukker, er et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6.

Se Økologi og Glukose

Grønn ideologi

Synne Salvesen, 2014 Grønn ideologi er en samling politiske ideologier som historisk tar utgangspunkt i en økologisk virkelighetsbeskrivelse, og som har røtter i flere impulser i etterkrigstiden.

Se Økologi og Grønn ideologi

Gregor Mendel

Gregor Johann Mendel (født 20. juli 1822 i Heinzendorf bei Odrau i Østerriksk-Schlesien i Østerrike, død 6. januar 1884 i Brünn i Mähren) var en schlesisk-østerriksk augustinerkorherre som levde og arbeidet i St.

Se Økologi og Gregor Mendel

Gribb (fugl)

Gribber er store rovfugler som utgjør ei ikke-systematisk gruppe, fordi slektskapet dem imellom ikke nødvendigvis er spesielt nært.

Se Økologi og Gribb (fugl)

Gris

* Se egen liste Gris eller svin (Sus scrofa domesticus), også kjent som tamgris og tamsvin, er en underart av villsvin (Sus scrofa).

Se Økologi og Gris

Grunnstoff

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.

Se Økologi og Grunnstoff

Grunnvann

Kilde i Åstadalen, Hedmark. Vannet ledes gjennom et rør for å lette tilgjengeligheten da kilden benyttes som drikkevann. Kilde i Åstadalen, Hedmark. Grunnvannets stabile temperatur året gjennom hindrer isdannelser vinterstid. Bildet er tatt i en kuldeperiode (-20°).

Se Økologi og Grunnvann

Habitat

Korallrev er habitat for mange marine arter Alpesteinbukkens habitat er høyfjellet Habitat (levested) brukes i økologien for å beskrive det miljøet artene velger å holde til i. Det vil si det området der de fysiske og biologiske forholdene er best i samsvar med artens spesifikke krav til livsmiljø.

Se Økologi og Habitat

Hadleycelle

Hadleycellen fører varme og fukt fra tropene i retning mot polene. Hadleycellen er et sirkulasjonsmønster som dominerer den tropiske troposfæren med stigende bevegelser nær ekvator, og en luftstrøm mot polene 10-15 km over bakken.

Se Økologi og Hadleycelle

Hare

Hare (Lepus timidus) er en dyreart i harefamilien.

Se Økologi og Hare

Harer

* etiopisk fjellhare.

Se Økologi og Harer

Haukefamilien

* se inndeling! Haukefamilien (Accipitridae) teller cirka 248–252 arter av rovfugler og inngår som én av tre familier i ordenen av haukefugler (Accipitriformes).

Se Økologi og Haukefamilien

Havstrøm

right Havstrømmer er vannmasser som blir påvirket av ulike krefter og presset rundt i verdenshavene.

Se Økologi og Havstrøm

Henry A. Gleason

Henry Allan Gleason (1882-1975) var en amerikansk økolog, botaniker og taksonom.

Se Økologi og Henry A. Gleason

Hermann von Helmholtz

Heimholtz, 1848 Helmholtz-resonator (''i'') og instrumentering. Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz (født 31. august 1821 i Potsdam, død 8. september 1894 i Berlin-Charlottenburg) var en tysk lege og fysiker.

Se Økologi og Hermann von Helmholtz

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Se Økologi og Herodot

Hest

* Liste over hesteraser Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae).

Se Økologi og Hest

Heterotrofi

Nedbryting av organisk materiale (vanligvis sukker) skjer i mitokondrium hos eukaryoter. Heterotrofi (fra gresk heteros, «en annen», «ulik» og trophein, «spise») betegner leveviset til en organisme som dekker sitt behov for karbon ved å bryte ned organisk materiale.

Se Økologi og Heterotrofi

Hi

morenesand et sted i Narvikfjella. Et hi (fra norrønt híð, híði) er et tilholdssted for ville pattedyr.

Se Økologi og Hi

Hierarki

Hierarki betyr «rangordning».

Se Økologi og Hierarki

Hippokrates

Galen og Hippokrates avbildet i krypten i Domkirken i Anagni Hippokrates fra Kos (født 460 f.Kr., død 377 f.Kr.) var en gresk lege.

Se Økologi og Hippokrates

Holisme

Holisme (fra gresk ὅλος holos, hel, fullstendig) er en filosofisk eller vitenskapsteoretisk retning der hovedessensen kan oppsummeres slik: «Helheten er mer enn summen av dens deler.».

Se Økologi og Holisme

Humanøkologi

Humanøkologi er læren om menneskets økologi.

Se Økologi og Humanøkologi

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Se Økologi og Hydrogen

Hydrogensulfid

Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.

Se Økologi og Hydrogensulfid

Hydrotermisk skorstein

White smokers ved Champagne Vent på Dominica. En hydrotermisk skorstein eller undervannsventil er en naturlig struktur som blir til ved hydrotermisk aktivitet på havbunnen.

Se Økologi og Hydrotermisk skorstein

Idealisme

Hegel. Idealisme er den filosofiske oppfatning at virkeligheten er grunnleggende mental, mentalt konstruert, eller på annet vis immateriell.

Se Økologi og Idealisme

Igler

* Børsteigler.

Se Økologi og Igler

Industriell økologi

Industriell økologi er studiet av material- og energiflyt i industrielle systemer.

Se Økologi og Industriell økologi

Ingeniørvitenskap

Ingeniørvitenskap er en vitenskapelig disiplin som tar for seg materialer, bygging, maskiner, systemer og prosesser for å nå et spesifikt mål.

Se Økologi og Ingeniørvitenskap

Jean-Baptiste de Lamarck

Jean-Baptiste Pierre Antoine de Monet, chevalier de Lamarck, (født 1. august 1744 i Bazentin-le-Petit i Somme, død 18. desember 1829 i Paris) var en fransk vitenskapsmann og zoolog.

Se Økologi og Jean-Baptiste de Lamarck

Jord

Et eksempel på en jordprofil. Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren.

Se Økologi og Jord

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Se Økologi og Jorden

Jordens atmosfære

haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius.

Se Økologi og Jordens atmosfære

Kalsiumkarbonat

Kalsiumkarbonat (CaCO3) kalles også kalk eller mesa og er et salt sammensatt av kalsiumionet og karbonationet.

Se Økologi og Kalsiumkarbonat

Kameler

* baktriakamel.

Se Økologi og Kameler

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Se Økologi og Karbon

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.

Se Økologi og Karbondioksid

Kål

se listen nedenfor under «varieteter» Hodekålplanter Kål (Brassica oleracea) er en planteart i korsblomstfamilien (Brassicaceae eller tidligere Cruciferae).

Se Økologi og Kål

Kjøtteter

Orientisfugl spiser en frosk. Kjøttetere (karnivorer) er både sekundærkonsumenter og tertiærkonsumenter i næringskjeden.

Se Økologi og Kjøtteter

Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

Se Økologi og Kjemi

Klima

Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.

Se Økologi og Klima

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Se Økologi og Klimagass

Klimaksfasen

Klimaksfasen er en av de tre suksesjonsfasene.

Se Økologi og Klimaksfasen

Koevolusjon

Veps som pollinerer en plante. Planten er avhengig av pollinatorer for å kunne formere seg, og mange pollinatorer er avhengige av nektaren de ofte får i blomsten. Koevolusjon er gjensidig evolusjonær påvirkning mellom to eller flere ulike arter.

Se Økologi og Koevolusjon

Koksalt

Modell av ionegitteret i et krystall av natriumklorid. Kjemisk formel:NaCl Saltkrystall Saltkrystall Koksalt eller natriumklorid (NaCl) er et salt, og er en kombinasjon av grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl), og er kjent som vanlig bordsalt.

Se Økologi og Koksalt

Koloni (biologi)

Innen biologien er en koloni (fra latin colonia) flere individuelle organismer av samme art som lever tett sammen, vanligvis til felles nytte, som bedre forsvar eller muligheten til å angripe større bytte.

Se Økologi og Koloni (biologi)

Kommensialisme

Kommensialisme er en form for biologisk samliv der den ene parten drar fordel av samlivet, mens den andre parten verken blir påvirket positiv eller negativ.

Se Økologi og Kommensialisme

Konkurranse (biologi)

Konkurranse er et samspill i naturen mellom individer.

Se Økologi og Konkurranse (biologi)

Konsument (biologi)

Konsumenter eller forbrukere er i biologisk sammenheng heterotrofe organismer som ikke kan danne sin egen energi, men må konsumere andre organismer for å dekke energibehovet.

Se Økologi og Konsument (biologi)

Korallrev

Korallrev i Det store barriererevet Bebodd cay i Maldivene Atoll i Maldivene Korallrev betegnes faglig som biohermer (gresk bios, liv, + gresk herma, rev eller barriere).

Se Økologi og Korallrev

Kurtisering

En kvinne flørter med en soldat ved å kile ham med en fjær. Kurtisering eller flørting er en form for menneskelig samspill som uttrykker en seksuell eller romantisk interesse i en annen person.

Se Økologi og Kurtisering

Landbruk

Pløying av rismarker med vannbøffel i Indonesia. Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, hagebruk og andre primærnæringer, og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til kulturplanter eller beite er grunnleggende for produksjonen.

Se Økologi og Landbruk

Landskapsøkologi

Landskapsøkologi er læren om hvordan den fysiske utformingen av landskap påvirker økosystemer, populasjoner og arter, og hvordan de abiotiske og biotiske faktorenes gjensidige påvirkninger på hverandre.

Se Økologi og Landskapsøkologi

Larve

irregulært sjøpiggsvin Insektlarvens indre organer består hovedsakelig av fordøyelsesorganene. Larve (latin: larva, flertall: larvae) er ungdomsstadiet hos dyr der det nyklekkede individet er vesensforskjellig fra det voksne.

Se Økologi og Larve

Løve

* afrikansk løve.

Se Økologi og Løve

Liv

Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.

Se Økologi og Liv

Livshistorieteori

Livshistorieteorien er den biologiske teorien som forsøker å forklare evolusjonen av organismenes livshistorier.

Se Økologi og Livshistorieteori

Makroøkologi

Makroøkologi er et felt innenfor økologi som omhandler forholdet mellom forskjellige arter på en stor skala, som prøver å karakterisere og forklare statistiske mønstre i mengde, distribusjon og mangfold av arter.

Se Økologi og Makroøkologi

Masse

Masse er en av fysikkens grunnenheter.

Se Økologi og Masse

Maur

* Amblyoponinae.

Se Økologi og Maur

Meitemarker

Se tekst Meitemarker eller meitemakker er en gruppe av mer enn 20 familier av leddormer som lever i jord, og er viktige for jordkvaliteten, fordi de drenerer og lufter jorda.

Se Økologi og Meitemarker

Mendels arvelover

Mendels arvelover er et sett av grunnregler for overførsel av arvelige egenskaper fra en moderorganisme til dets avkom.

Se Økologi og Mendels arvelover

Menneske

* ? H. s. denisova.

Se Økologi og Menneske

Menneskelig innvirkning på naturmiljøet

Alan Levine Menneskelig innvirkning på naturmiljøet – direkte og indirekte – fører til reduksjon av naturressurser, endringer av økosystemer, reduksjon av biologisk mangfold og forurensing deriblant økte klimautslipp.

Se Økologi og Menneskelig innvirkning på naturmiljøet

Metafysikk

Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.

Se Økologi og Metafysikk

Metan

Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

Se Økologi og Metan

Metapopulasjon

Metapopulasjon er et uttrykk fra økologien, der det viser til en populasjon bestående av grupper av individer som er knyttet til flere bestemte leveområder og er mer eller mindre isolert fra de andre bestander rundt.

Se Økologi og Metapopulasjon

Midder

* fjærmidder.

Se Økologi og Midder

Migrasjon

Migrasjon betyr folkevandring, eller inn- og utvandring.

Se Økologi og Migrasjon

Mikroorganisme

Bakterier er mikroskopiske organismer uten cellekjerne. Bildet viser en samling E. coli-bakterier forstørret 10 000 ganger i elektronmikoskop. Enkeltbakteriene er avlange. Også virus regnes som en form for mikroorganismer. Her forskjellige herpesvirus. Slimsopp (Mycetozoa) i en skog i USA.

Se Økologi og Mikroorganisme

Miljøbevegelsen

Miljøaktivister utenfor Barsebäck kjernekraftverk i 1986. På veiene rundt Barsebäck kjernekraftverk ble disse skiltene satt opp noen dager etter at Tsjernobyl-ulykken ble kjent. Miljøbevegelsen «Stoppa Bron» ved en av mange manifestasjoner ved Lernacken (brofestet) i Malmö våren 1993.

Se Økologi og Miljøbevegelsen

Miljømotstand

Miljømotstand er, i forbindelse med populasjonsøkologi, faktorer som bidrar til å redusere veksten i populasjoner.

Se Økologi og Miljømotstand

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Se Økologi og Molekyl

Morfologi (biologi)

Linnés første klassifisering av planterne.1. Blomsterbunn2. Begerblad3. Kronblade4. Pollenbærere (hanlig del)5. Fruktemne (hunlig del) Morfologi (fra gammelgresk μορφή, morphē, «form, ytre framtoning» + λόγος, lógos.

Se Økologi og Morfologi (biologi)

Muggsopp

Mugne ferskener Muggsopp på brød. Muggsopp, mygl eller skimmel er sopper som vokser som mycel og vanligvis produserer store mengder sporer, vanligvis ukjønnede.

Se Økologi og Muggsopp

Mutualisme (biologi)

Pollinering er et klassisk eksempel på mutualisme. Mutualisme i biologi er en interaksjon mellom to arter der begge arter drar fordel av interaksjonen.

Se Økologi og Mutualisme (biologi)

Myr

En myr i Finland Myr er økosystem med høy grunnvannstand, der nedbrytningen av dødt organisk materiale går så langsomt at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv.

Se Økologi og Myr

Naturhistorie

En naturhistorisk samling i en fransk offentlig ungdomsskole Naturhistorie er en fellesbetegnelse for alle vitenskapsfelt som studerer naturen og alle dets objekter, slik som geologi, botanikk, paleontologi og zoologi.

Se Økologi og Naturhistorie

Naturlig seleksjon

Naturlig seleksjon (eller det naturlige utvalg) er en viktig faktor som er ansvarlig for evolusjon.

Se Økologi og Naturlig seleksjon

Naturmiljø

Yathin S Krishnappa Naturmiljøet er de fysiske omgivelsene eller forhold som mennesker, dyr, planter og andre organismer lever i. Dette omfatter for eksempel temperatur, fuktighet og tilgang på næring.

Se Økologi og Naturmiljø

Naturvitenskap

Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.

Se Økologi og Naturvitenskap

Næringskjede

produsent nederst. En næringskjede er en rekke av organismer, der hvert ledd nærer seg av leddet foran og utgjør samtidig næring for leddet etter.

Se Økologi og Næringskjede

Næringspyramide

trofiske nivå i et økosystem. Næringspyramider viser hvor mye energi hvert av leddene i en næringskjede representerer.

Se Økologi og Næringspyramide

Næringsstoff

Næringsstoffer er bestanddeler i maten som tilfører kroppen elementer som bidrar til å opprettholde/påvirke kroppens biologiske funksjoner.

Se Økologi og Næringsstoff

Næringsvev

Et næringsnett i praksis Næringsvev eller næringsnett er innen biologi et økosystem som består av et nettverk av næringskjeder.

Se Økologi og Næringsvev

Nedbryter

Nedbrytere er typisk bakterier og sopp Nedbrytere, også kalt dekomponenter og saprotrofer, er heterotrofe organismer som kan omdanne organiske forbindelser til uorganiske forbindelser.

Se Økologi og Nedbryter

Nilkrokodille

Nilkrokodillen (Crocodylus niloticus) er en av tre arter av krokodiller som lever i Afrika.

Se Økologi og Nilkrokodille

Nisje (økologisk)

Nisje innen økologi er et uttrykk for hvilken rolle en art spiller i et økosystem, det vil si hvordan den lever, hvilke krav den stiller til forholdene på levestedet, og hvilke ressurser den bruker.

Se Økologi og Nisje (økologisk)

Nitrogenoksid

Nitrogenoksider (NOX) er kjemisk forbindelser av oksygen og nitrogen.

Se Økologi og Nitrogenoksid

Oase

libyske delen av Sahara. Oasen Al-Ahsa, i Saudi-Arabia er den største oasen i verden. Oase (senlatin oasis, fra gresk oasis, «fruktbart sted»), NAOB er et fruktbart område ved en isolert vannkilde i en ørken eller halvørkenmiljø,Battesti, Vincent (2005): Jardins au désert: Évolution des pratiques et savoirs oasiens: Jérid tunisien.

Se Økologi og Oase

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Se Økologi og Oksygen

Organisk materiale

Organisk materiale eller organisk stoff er en samlebetegnelse på organiske forbindelser fra døde organismer.

Se Økologi og Organisk materiale

Organisme

rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.

Se Økologi og Organisme

Orkidéfamilien

* Cymbidium.

Se Økologi og Orkidéfamilien

Ozon

Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.

Se Økologi og Ozon

Panda

* Shaanxipanda.

Se Økologi og Panda

Paradigme

Paradigme (gresk παράδειγμα, paradeigma) betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel.

Se Økologi og Paradigme

Parasittisme

Scott Bauer E van Herk Parasittisme (parasitt) er en organisme (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet.

Se Økologi og Parasittisme

Paring

Hans Hillewaert Paring betegner utvekslingen av gener mellom individer, helst av samme art.

Se Økologi og Paring

Pesticid

Et pesticid er betegnelsen på en gift, som er beregnet til å kontrollere organismer som oppfattes som skadelige, for eksempel planter, insekter, sopp, gnagere og andre.

Se Økologi og Pesticid

Piggsvin

Piggsvin, gjerne omtalt som pinnsvin på bergensk, (Erinaceus europaeus) er en art i piggsvinfamilien (Erinaceidae), som videre inngår i ordenen insektetere (Eulipotyphla).

Se Økologi og Piggsvin

Plankton

Dyreplankton Plankton er en fellesbetegnelse for de små og oftest encellede organismer – mikroorganismer som lever svevende i de frie vannmasser (pelagisk) i hav eller ferskvann.

Se Økologi og Plankton

Planteetere

Fontley Planteetere eller plantespisere (herbivorer) er primærkonsumenter i næringskjeden.

Se Økologi og Planteetere

Planter

* Blåalger, Glaukofytter (Glaucocystophyta).

Se Økologi og Planter

Politikk

Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.

Se Økologi og Politikk

Politisk økologi

Politisk økologi er et nytt begrep som oppstod omkring 1980-tallet, der Piers Blaikie er en sentral fagperson.

Se Økologi og Politisk økologi

Pollinering

blomsterstøv - ''Amaryllis'' Pollinering (bestøvning) er overføring av pollenkorn mellom blomstene på en eller flere planter, for at det skal kunne foregå en befruktning og frø kan dannes.

Se Økologi og Pollinering

Populasjon

En populasjon er en gruppe av individer av samme art som eksisterer i et mer eller mindre avgrenset geografisk område.

Se Økologi og Populasjon

Populasjonsøkologi

Populasjonsøkologi er en gren av økologien som omhandler den enkelte arts populasjon i interaksjon med miljøet.

Se Økologi og Populasjonsøkologi

Predasjon

Predasjon kalles også rov og er et spesialtilfelle av heterotrofi.

Se Økologi og Predasjon

Primærproduksjon

Primærproduksjon er i økologien den mengden organisk materiale som et plantesamfunn (primærprodusentene) produserer ved fotosyntese (og kjemosyntese) gjennom et år.

Se Økologi og Primærproduksjon

Produsent (biologi)

Produsenter er typisk alger og planter En produsent er en autotrof eller kjemoautotrof organisme, som i biologisk sammenheng er en levende organisme som driver fotosyntese eller kjemosyntese.

Se Økologi og Produsent (biologi)

Protein

α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.

Se Økologi og Protein

Protozo

Tøffeldyret Paramecium Protozoer, urdyr (av proto- og gr. 'dyr'), Protozoa, er en tidligere systematisk betegnelse på en gruppe encellede organismer.

Se Økologi og Protozo

Qin-dynastiet

Qin-dynastiet (kinesisk: 秦朝 pinyin: Qín Cháo; Wade–Giles: Ch'in Ch'ao; 221 – 207 f.Kr.) fulgte etter Zhou-dynastiet og ble etterfulgt av Han-dynastiet i Kina.

Se Økologi og Qin-dynastiet

Rachel Carson

Rachel Louise Carson (født 27. mai 1907 i Springdale i Pennsylvania, død 14. april 1964) var en amerikansk zoolog og biolog.

Se Økologi og Rachel Carson

Raymond Lindeman

Raymond Laurel Lindeman (1915 – juni 29, 1942) var en økolog som utførte banebrytende studier på økosystemer.

Se Økologi og Raymond Lindeman

Rødehavet

Rødehavet (arabisk: البحر الأحمر, al-Baḥr al-Aḥmar; hebraisk: ים סוף, Yam Suf; latin: Mare erythraeum; tigrinsk: ቀይሕ ባሕሪ Qeyḥ bāḥrī; somali: Badda cas) er et middelhav som skiller to kontinenter fra hverandre, Afrika i vest fra den arabiske halvøy i Asia.

Se Økologi og Rødehavet

Rødrev

se «systematikk» Rødrev (Vulpes vulpes), også kalt bare rev, sølvrev og korsrev er det største og mest vanlige rovpattedyret i reveslekten.

Se Økologi og Rødrev

Regnskog

Regnskog på Fatu-Hiva, Marquesas-øyene Regnskog er et terrestrisk økosystem (biom) som i hovedsak består av skog og grønne planter som jevnlig mottar (minimum 200 dager i året) mye nedbør, minst årlig.

Se Økologi og Regnskog

Respirasjon

Respirasjon eller åndedrett er en funksjon som utføres i åndedrettssystemet, en utveksling av gassene oksygen (O2) og karbondioksid (CO2) mellom levende organismer og omverdenen.

Se Økologi og Respirasjon

Richard Bradley (botaniker)

Richard Bradley (1688–1732) var en engelsk naturforsker med botanikk som spesialitet.

Se Økologi og Richard Bradley (botaniker)

Roseslekta

Se lenger nede Roseslekta (Rosa) er en planteslekt med mange arter, som er utbredt i Nord-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika.

Se Økologi og Roseslekta

Rot

En rot er et planteorgan som finnes i de fleste karsporeplanter og frøplanter.

Se Økologi og Rot

Rotter

* brunrotte.

Se Økologi og Rotter

Samfunn (økologi)

Et samfunn (også biocønose) betegner i økologien helheten av artene som forekommer på et bestemt sted.

Se Økologi og Samfunn (økologi)

Sediment

Isfjorden på Svalbard. Sedimenter er ansamlinger av små partikler som har blitt transportert av vann eller et annet flytende medium, og som på et tidspunkt har blitt liggende på den lokale faste jordoverflaten etter at det aktuelle bærende mediumet har mistet evnen til å bære partiklene videre.

Se Økologi og Sediment

Seksuell seleksjon

Illustrasjon fra ''The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex'' av Charles Darwin viser kolibrien ''Lophornis ornatus'', hunnen til venstre og prakthann til høyre Seksuell seleksjon (eller det seksuelle utvalg) er en evolusjonsfaktor som i likhet med naturlig seleksjon fører til tilpasninger hos arter.

Se Økologi og Seksuell seleksjon

Sekundært kjønnskarakteristikum

Sekundære kjønnskarakteristika er egenskaper som bare forekommer i ett kjønn (kjønnsdimorfisme), men som ikke står i direkte sammenheng med paringen.

Se Økologi og Sekundært kjønnskarakteristikum

Sjiraff

* Kordofansjiraff.

Se Økologi og Sjiraff

Skadedyr

Det røde ekornet regnes som et skadedyr Skadedyr er et eller flere dyr som utnytter en ressurs som også har interesse for oss mennesker, som forårsaker «en skade», og som oftest et økonomisk tap.

Se Økologi og Skadedyr

Skilpadder

* halsgjemmere.

Se Økologi og Skilpadder

Skog

Andebu i Vestfold. Foto: K.A. Gallis Furuskog i Polen. Lønneskog i desember i Nova Scotia i Canada. Foto: Oven Fresh En skog eller skau er et større område dekt med mer eller mindre storvokste trær.

Se Økologi og Skog

Skogbruk

Tommy Gildseth Skogbruk er i snever forstand utnytting av skog til produksjon av tømmer (sagtømmer og massevirke), papir (massevirke), brensel og annet.

Se Økologi og Skogbruk

Skogslandbruk

Eksempel på skogslandbruk nær Banfora Skogslandbruk (engelsk: agroforestry) er anvendelsen av trær og busker i tradisjonelt landbruk.

Se Økologi og Skogslandbruk

Slekt (biologi)

Slekt (genus) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en slekt kan omfatte én eller flere nært beslektede arter.

Se Økologi og Slekt (biologi)

Snegler

* Caenogastropoda.

Se Økologi og Snegler

Snipefamilien

* se inndeling Snipefamilien (Scolopacidae) eller sniper er en stor familie i underordenen snipefugler (Scolopaci), som er én av flere underordner i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes).

Se Økologi og Snipefamilien

Solstråling

atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.

Se Økologi og Solstråling

Sommerfugler

* Acanthopteroctetidae.

Se Økologi og Sommerfugler

Sopper

* se inndeling! Sopper eller soppriket er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse.

Se Økologi og Sopper

Spekkhogger

Spekkhogger (Orcinus orca) er den største arten i delfinfamilien (Delphinidae) og eneste nålevende art i slekten Orcinus, som igjen er eneste slekt med nålevende arter i underfamilien Orcininae.

Se Økologi og Spekkhogger

Standfugl

Norsk standfugl om vinteren, kjøttmeis. En standfugl er en fugl som har tilhold i det tilnærmet samme området året rundt, uavhengig av hekketid og årstid.

Se Økologi og Standfugl

Statistikk

Normalfordelingen er i statistikk den viktigste av flere sannsynlighetsfordelinger Statistikk er tallfestede innsamlede opplysninger, samt faget som omhandler innsamling, bearbeiding, analyse og presentasjon av tallfestede opplysninger.

Se Økologi og Statistikk

Steppe

subtropisk steppe Steppe i det vestlige Kasakhstan. Steppe i Ukraina. Steppe (prærie) i Alberta, Canada. Steppe (fra russisk: степь, step, «gressland») er et av de større biomer på landjorda.

Se Økologi og Steppe

Sterilitet

Sterilitet betyr ufruktbarhet og forekommer både hos mennesker, dyr og planter, og er fraværet av evnen til å bære frem barn/frukt.

Se Økologi og Sterilitet

Stim

Stim med ''Lutjanus kasmira'' En stim er en gruppe på tre eller flere fisker som svømmer sammen og tilpasser fart og retning til hverandre.

Se Økologi og Stim

Stinkdyrfamilien

* flekket dvergskunk.

Se Økologi og Stinkdyrfamilien

Stoffskifte

Stoffskifte eller metabolisme (fra gresk: μεταβολή, metabolē, «endring, omflytting») er et komplett sett av livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i levende celler.

Se Økologi og Stoffskifte

Storfe

* Liste over storferaser Storfe (Bos taurus) kalles også tamkveg, kyr, fe og naut med mer.

Se Økologi og Storfe

Subarktisk klima

Subarktisk klima er et klima med lange og kalde vintrer, og korte, men forholdsvis varme somre.

Se Økologi og Subarktisk klima

Substrat (biologi)

Substrat i biologi er det underlaget som en plante eller et dyr lever på.

Se Økologi og Substrat (biologi)

Sukker

Forstørret bilde av sukkerkrystaller. Sukker (fra sanskrit शर्कर, sharkara) betegner en gruppe spiselige krystallinske karbohydrater, hovedsakelig sukrose (rørsukker), fruktose (fruktsukker), glukose (druesukker) og laktose (melkesukker).

Se Økologi og Sukker

Sukkulent

En samling sukkulenter i en fransk botanisk hage Kaktus er stengelsukkulenter Sukkulenter (latin succus som betyr saftig) er planter som kan lagre vann i blader eller stengler, noe som gjør at de tåler noe tørke.

Se Økologi og Sukkulent

Suksesjon

Suksesjon er betegnelsen på endringene i artssammensetningen som skjer over tid i et område (en annen betegnelse er økologisk suksesjon).

Se Økologi og Suksesjon

Sulfidmineraler

Sulfidmineraler er mineraler der et metall er bundet til svovel.

Se Økologi og Sulfidmineraler

Superorganisme

En haug bygd av termitter, eksempel på superorganisme Superorganisme er en organisme som består av flere organismer, vanligvis en sosial enhet av eusosiale dyr, der arbeidsdeling er spesialisert og der individer alene ikke er i stand til å overleve i lengre perioder.

Se Økologi og Superorganisme

Surikat

Surikat på utkikk etter farer Surikat er et lite rovpattedyr i mungofamilien (Herpestidae).

Se Økologi og Surikat

Symbiose

''Frankia''-strålesoppene lever i symbiose med vertsplanten. Symbiose er sameksistens eller samliv.

Se Økologi og Symbiose

Taksonomi

Taksonomi (fra gresk, taxis 'orden' eller 'ordne' og, nomos 'lov' eller 'lære') er anvendelsen av og læren om klassifisering.

Se Økologi og Taksonomi

Tareskog

Californiakysten. Tareskoger er et marine økosystem som baserer seg rundt vegetasjon av tare. De finnes i tempererte og polare strøk, og vokser som regel på hard bunn i grunt vann.

Se Økologi og Tareskog

Tørt klima

Tørt klima er ifølge Köppens system for klimaklassifikasjon et klima hvor det er for lite nedbør til at vegetasjon kan opprettholdes i særlig grad.

Se Økologi og Tørt klima

Termisk energi

Termisk energi er i termodynamikken et uttrykk for energien til et materiale som skyldes den kinetiske energien som det har på grunn av uordnede bevegelser til atomer og molekyler.

Se Økologi og Termisk energi

Termisk konduktivitet

Termisk konduktivitet eller varmeledningsevne er en materialegenskap som angir stoffets evne til å lede varme ved termisk konduksjon.

Se Økologi og Termisk konduktivitet

Termitter

* Hodotermitidae.

Se Økologi og Termitter

Termodynamikkens andre hovedsetning

Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.

Se Økologi og Termodynamikkens andre hovedsetning

Termodynamikkens første hovedsetning

Termodynamikkens første hovedsetning eller lov sier at energi kan aldri oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former.

Se Økologi og Termodynamikkens første hovedsetning

Tetthet

Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.

Se Økologi og Tetthet

Theofrastos

''Historia plantarum'', 1549 Theofrastos (egentlig Tyrtamos, født ca. 371/372 f.Kr. i Eresos på Lésvos, død 287 f.Kr. i Athen) var en gresk vitenskapsmann og pedagog.

Se Økologi og Theofrastos

Tiger

Nålevende.

Se Økologi og Tiger

Tilpasning (biologi)

Fugler har porøse, lette knokler som er en tilpasning til å lette flyging. Tilpasning eller adaptasjon er innen biologi det fenomenet at individer har egenskaper eller atferd som gjør dem vellykka i det fysiske og biologiske miljøet de lever i. Tilpasning oppstår som følge av naturlig seleksjon og er et viktig tema innen studiet av evolusjon.

Se Økologi og Tilpasning (biologi)

Trekkfugl

''Grus grus'' Trekkfugler er en ikke-systematisk gruppe med fugler som årlig fugletrekk mellom hekkeplassene på høye breddegrader og overvintringsplassene på lavere breddegrader.

Se Økologi og Trekkfugl

Trofisk nivå

Første trofiske nivå: Plantene i dette bildet, og algene og phytoplankton i tjernet er primærprodusenter. De tar næringsmidler fra jorden eller vannet, og produserer sin egen mat ved fotosyntese, ved energi fra sollyset Et trofisk nivå (av gr. trophos i betydningen fø) er et trinn i forflytningen av energi gjennom et økosystem.

Se Økologi og Trofisk nivå

Trykk

Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.

Se Økologi og Trykk

Ukjønnet formering

Ukjønnet, vegetativ eller aseksuell formering eller -reproduksjon er en form for formering der avkommet utvikles uten at det først har blitt dannet kjønnsceller (gameter).

Se Økologi og Ukjønnet formering

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Se Økologi og Ultrafiolett stråling

Ulv

Eurasiske ulver.

Se Økologi og Ulv

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.

Se Økologi og Universitetet i Oslo

Uorganisk forbindelse

Saltet kobolt(II)klorid er en uorganisk forbindelse Uorganiske forbindelser er kjemiske forbindelser som ikke er organiske, dvs.

Se Økologi og Uorganisk forbindelse

Urin

Urinprøve på glass. Urin eller tiss er et avfallsstoff som utskilles fra kroppen i nyrene og samles opp i urinblæren, fra hvor væsken ledes ut av kroppen via urinrøret gjennom prosessen som kalles urinering.

Se Økologi og Urin

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Se Økologi og Vann

Vanndamp

Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.

Se Økologi og Vanndamp

Varmekapasitet

Varmekapasiteten C  for en gjenstand er forholdet mellom varmen ΔQ  tilført (eller avgitt fra) gjenstanden, og den resulterende temperaturendringen gjenstanden får, Enhet for varmekapasitet er joule per kelvin,.

Se Økologi og Varmekapasitet

Våtmark

Tom Bjørnstad Våtmark i Sverige Våtmark eller våtmarksområde defineres på forskjellige måter, men kan i hovedsak hevdes å være mark der det finnes vann nær overflaten gjennom hele eller store deler av året.

Se Økologi og Våtmark

Victor Ernest Shelford

Victor Ernest Shelford (født 22. september 1877 og død 27. desember 1968) var en amerikansk zoolog som bidro til å etablere økologi som et avgrenset fagområde.

Se Økologi og Victor Ernest Shelford

Villhund

------- Villhund er en beskrivelse som kan referere til flere arter i hundefamilien.

Se Økologi og Villhund

Virveldyr

* fisk.

Se Økologi og Virveldyr

Viskositet

Simulering av væsker med ulik viskositet. Den øverste væsken har lav viskositet («tyntflytende»), mens den nederste væsken har høy viskositet («seig»). Viskositet blir definert som et fluids (en gass eller en væskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter.

Se Økologi og Viskositet

Vitenskapelig metode

Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.

Se Økologi og Vitenskapelig metode

Vladimir Vernadskij

Vladimir Ivanovitsj Vernadskij (1863–1945) var en russisk, ukrainsk og sovjetisk mineralog og geokjemiker.

Se Økologi og Vladimir Vernadskij

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Se Økologi og Vulkan

Zoologi

Zoologi - læren om dyreriket - er et omfattende fag Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder.

Se Økologi og Zoologi

Også kjent som Økolog, Økologisk.

, Carl von Linné, Celle, Charles Darwin, Charles Sutherland Elton, DDT, Den sjette masseutryddelse, Den tause våren, Detritus, Detrivori, Dikotomi, Dinosaurer, Dominant og recessiv arv, Drakefisker, Drivhuseffekt, Dypøkologi, Dyr, Dyreplankton, Edderkopper, Ekvator, Elefanter, Elektromagnetisk absorpsjon, Empiri, Energi, Ernst Haeckel, Erosjon, Erteslekta, Essensialisme, Etikk, Eugen Warming, Eusosialitet, Evolusjon, Evolusjonær økologi, Evolusjonsbiologi, Evolusjonsteori, Fargestoff, Felle, Ferrelcelle, Fett, Filosofi, Fisk, Fiskeri, Flåtter, Flokk, FNs mål for bærekraftig utvikling, Forekomstareal og utbredelsesområde, Fossilt brensel, Fotosyntese, Frederic Clements, Fysikk, Fysiologi, Galakse, Gen, Genetikk, Genotype og fenotype, Global oppvarming, Glukose, Grønn ideologi, Gregor Mendel, Gribb (fugl), Gris, Grunnstoff, Grunnvann, Habitat, Hadleycelle, Hare, Harer, Haukefamilien, Havstrøm, Henry A. Gleason, Hermann von Helmholtz, Herodot, Hest, Heterotrofi, Hi, Hierarki, Hippokrates, Holisme, Humanøkologi, Hydrogen, Hydrogensulfid, Hydrotermisk skorstein, Idealisme, Igler, Industriell økologi, Ingeniørvitenskap, Jean-Baptiste de Lamarck, Jord, Jorden, Jordens atmosfære, Kalsiumkarbonat, Kameler, Karbon, Karbondioksid, Kål, Kjøtteter, Kjemi, Klima, Klimagass, Klimaksfasen, Koevolusjon, Koksalt, Koloni (biologi), Kommensialisme, Konkurranse (biologi), Konsument (biologi), Korallrev, Kurtisering, Landbruk, Landskapsøkologi, Larve, Løve, Liv, Livshistorieteori, Makroøkologi, Masse, Maur, Meitemarker, Mendels arvelover, Menneske, Menneskelig innvirkning på naturmiljøet, Metafysikk, Metan, Metapopulasjon, Midder, Migrasjon, Mikroorganisme, Miljøbevegelsen, Miljømotstand, Molekyl, Morfologi (biologi), Muggsopp, Mutualisme (biologi), Myr, Naturhistorie, Naturlig seleksjon, Naturmiljø, Naturvitenskap, Næringskjede, Næringspyramide, Næringsstoff, Næringsvev, Nedbryter, Nilkrokodille, Nisje (økologisk), Nitrogenoksid, Oase, Oksygen, Organisk materiale, Organisme, Orkidéfamilien, Ozon, Panda, Paradigme, Parasittisme, Paring, Pesticid, Piggsvin, Plankton, Planteetere, Planter, Politikk, Politisk økologi, Pollinering, Populasjon, Populasjonsøkologi, Predasjon, Primærproduksjon, Produsent (biologi), Protein, Protozo, Qin-dynastiet, Rachel Carson, Raymond Lindeman, Rødehavet, Rødrev, Regnskog, Respirasjon, Richard Bradley (botaniker), Roseslekta, Rot, Rotter, Samfunn (økologi), Sediment, Seksuell seleksjon, Sekundært kjønnskarakteristikum, Sjiraff, Skadedyr, Skilpadder, Skog, Skogbruk, Skogslandbruk, Slekt (biologi), Snegler, Snipefamilien, Solstråling, Sommerfugler, Sopper, Spekkhogger, Standfugl, Statistikk, Steppe, Sterilitet, Stim, Stinkdyrfamilien, Stoffskifte, Storfe, Subarktisk klima, Substrat (biologi), Sukker, Sukkulent, Suksesjon, Sulfidmineraler, Superorganisme, Surikat, Symbiose, Taksonomi, Tareskog, Tørt klima, Termisk energi, Termisk konduktivitet, Termitter, Termodynamikkens andre hovedsetning, Termodynamikkens første hovedsetning, Tetthet, Theofrastos, Tiger, Tilpasning (biologi), Trekkfugl, Trofisk nivå, Trykk, Ukjønnet formering, Ultrafiolett stråling, Ulv, Universitetet i Oslo, Uorganisk forbindelse, Urin, Vann, Vanndamp, Varmekapasitet, Våtmark, Victor Ernest Shelford, Villhund, Virveldyr, Viskositet, Vitenskapelig metode, Vladimir Vernadskij, Vulkan, Zoologi.