Raskere tilgang enn browser!
163 relasjoner: Albert Einstein, Amplitude, Andre verdenskrig, Antipartikkel, Arnold Sommerfeld, Atom, Atomkjerne, Bølge, Bølge–partikkel-dualitet, Bølgefunksjon, Bølgelengde, Bølgeligning, Bessel-funksjon, Betahenfall, Bevegelsesmengde, Big Bang, Bindingsenergi, Bohr-Sommerfeld-kvantisering, Bohrs atommodell, Bose-Einstein statistikk, Boson, California Institute of Technology, Clinton Davisson, Compton-spredning, Coulombs lov, De Broglies bølgelengde, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Differensialligning, Diffraksjon, Dirac-formalisme, Dirac-ligning, Diracs deltafunksjon, Dispersjon (optikk), Dobbeltspalteeksperiment, Drivmoment, Egenvektor, Eksponentialfunksjon, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk stråling, Elektron, Elektronikk, Elementærpartikkel, Ellipse, Enrico Fermi, Ernest Rutherford, Erwin Schrödinger, Eugene Wigner, Felt (fysikk), Fermion, ..., Finstruktur, Fotoelektrisk effekt, Fotomultiplikator, Foton, Fourier-transformasjon, Franck-Hertz-eksperimentet, Frekvens, Fysikk, Göttingen, George Paget Thomson, Hamilton-mekanikk, Hamilton-operator, Hamiltons virkningsprinsipp, Harmonisk oscillator, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Helmholtz-ligningen, Hendrik A. Kramers, Hendrik Antoon Lorentz, Hilbert-rom, Hydrogen, Hydrogenatom, Indreprodukt, Interferens, Joseph John Thomson, Karakteristisk røntgenstråling, Kartesisk koordinatsystem, København-tolkninga, Keplers lover, Kinetisk energi, Kjemi, Klassisk fysikk, Klein-Gordon-ligning, Klein-Nishinas formel, Kommutativ lov, Kompleks konjugasjon, Komplekst tall, Kosmisk stråling, Kronecker-delta, Kulekoordinater, Kvant, Kvantedatamaskin, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantetall, Kvantetilstand, Kvantisering (fysikk), Kvantisert dreieimpuls, Kvantisert harmonisk oscillator, Kvark, Lester Germer, Levi-Civita-symbol, Lineær algebra, Lineært ligningssystem, Linjespektrum, Louis de Broglie, Lysets hastighet, Magnetfelt, Massachusetts Institute of Technology, Materie, Matrise, Matrisemekanikk, Max Born, Max Planck, Maxwells likninger, Nabla-operator, Nøytrino, Nøytron, Newtons bevegelseslover, Niels Bohr, Niels Bohr-instituttet, Origo, Oskar Klein, Partielle differensialligninger, Pascual Jordan, Paul Dirac, Paulis eksklusjonsprinsipp, Periodesystemet, Plancks konstant, Plancks strålingslov, Planet, Positron, Proton, Reelt tall, Richard Feynman, Robert Oppenheimer, Runge-Lenz-vektor, Sannsynlighet, Sannsynlighetsteori, Satyendra Nath Bose, Schrödinger-ligning, Schrödingers katt, Sentrifugalkraft, Sfærisk harmonisk funksjon, Solen, Spektrallinje, Spinn, Spredning, Spredningstverrsnitt, Standardmodellen, Statistisk fysikk, Superleder, Teori, Termodynamikk, Tolegemeproblem, Tyngdekraft, Ultrafiolett stråling, Universitetet i Zürich, Varmestråling, Vektoranalyse, Vektorprodukt, Werner Heisenberg, Wolfgang Pauli, Zeeman-effekt. Utvid indeks (113 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Kvantemekanikk og Albert Einstein · Se mer »
Amplitude
Amplitude og bølgelengde. Amplitude er avstanden fra en bølges største utslag (toppunkt eller bunnpunkt) til likevektstilstanden (midten).
Ny!!: Kvantemekanikk og Amplitude · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Kvantemekanikk og Andre verdenskrig · Se mer »
Antipartikkel
Til enhver type partikkel finnes det en type antipartikkel med identisk masse og spinn, men med alle andre kvantetall motsatt.
Ny!!: Kvantemekanikk og Antipartikkel · Se mer »
Arnold Sommerfeld
Arnold Sommerfeld i 1935 Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868 i Königsberg i Preussen, død 26. april 1951 i München) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom- og kvantefysikken.
Ny!!: Kvantemekanikk og Arnold Sommerfeld · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Kvantemekanikk og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Kvantemekanikk og Atomkjerne · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bølge · Se mer »
Bølge–partikkel-dualitet
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bølge–partikkel-dualitet · Se mer »
Bølgefunksjon
Bølgefunksjonen ''ψ '' for en fri partikkel i én dimension ved et visst tidspunkt ''t''. En liten tid senere er spiralen forflyttet et stykke mot høyre. Bølgefunksjon i kvantemekanikken er en kompleks funksjon som inneholder informasjon om tilstanden til én eller flere partikler eller mer generelle system.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bølgefunksjon · Se mer »
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bølgelengde · Se mer »
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bølgeligning · Se mer »
Bessel-funksjon
En Bessel-funksjon er i matematikk løsninger av Bessel-ligningen der α er et vilkårlig, komplekst tall.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bessel-funksjon · Se mer »
Betahenfall
Et Feynman-diagram av et negativt betahenfall. Betahenfall eller betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.
Ny!!: Kvantemekanikk og Betahenfall · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bevegelsesmengde · Se mer »
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Ny!!: Kvantemekanikk og Big Bang · Se mer »
Bindingsenergi
Med bindingsenergi for en substans eller et stoff mener man den energien man må tilføre det for at det skal gå fra hverandre i sin enkelte bestanddeler.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bindingsenergi · Se mer »
Bohr-Sommerfeld-kvantisering
Typiske baner for elektronet i hydrogenatomet beregnet ved Bohr-Sommerfeld-kvantisering og angitt ved kvantetallene (''n,k''). Bohr-Sommerfeld-kvantisering er navnet på den første metoden som ble brukt i atomfysikken for å forklare egenskapene til atomene.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bohr-Sommerfeld-kvantisering · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bohrs atommodell · Se mer »
Bose-Einstein statistikk
Bose–Einstein-statistikk er en statistisk beskrivelse av et system av like partikler, hvor det forutsettes at partiklene ikke kan skjelnes fra hverandre, og hvor det kan være et ubegrenset antall partikler i hver kvantetilstand, i motsetning til Fermi–Dirac-statistikk, hvor det bare kan være én partikkel i hver kvantetilstand.
Ny!!: Kvantemekanikk og Bose-Einstein statistikk · Se mer »
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Ny!!: Kvantemekanikk og Boson · Se mer »
California Institute of Technology
Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.
Ny!!: Kvantemekanikk og California Institute of Technology · Se mer »
Clinton Davisson
Clinton Joseph Davisson (født 22. oktober 1881 i Bloomington i Illinois, død 1. februar 1958 i Charlottesville i Virginia) var en amerikansk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Clinton Davisson · Se mer »
Compton-spredning
De ytterste elektronene i et atom er løst bundet og vil gi opphav til Compton-spredning av et innkommende foton. Compton-spredning er innen fysikken en prosess hvor røntgenstråling eller gammastråling blir spredt av et fritt elektron.
Ny!!: Kvantemekanikk og Compton-spredning · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Kvantemekanikk og Coulombs lov · Se mer »
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Ny!!: Kvantemekanikk og De Broglies bølgelengde · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Kvantemekanikk og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Kvantemekanikk og Derivasjon · Se mer »
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Ny!!: Kvantemekanikk og Differensialligning · Se mer »
Diffraksjon
optisk diffraksjon. Når bølger (av f.eks. lyd eller lys) sendes igjennom snevre åpninger godt og vel på størrelse med bølgenes lengde, spres de i bestemte mønstre: Dette fenomen kalles for diffraksjon.
Ny!!: Kvantemekanikk og Diffraksjon · Se mer »
Dirac-formalisme
Paul Dirac under en forelesning. Dirac-formalisme elller bra-ket-notasjon benyttes i lineær algebra hvor operatorer virker i et komplekst vektorrom.
Ny!!: Kvantemekanikk og Dirac-formalisme · Se mer »
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Ny!!: Kvantemekanikk og Dirac-ligning · Se mer »
Diracs deltafunksjon
Diracs deltafunksjon med betegnelse δ(x), er en såkalt generalisert funksjon.
Ny!!: Kvantemekanikk og Diracs deltafunksjon · Se mer »
Dispersjon (optikk)
prisme splittes det opp i forskjellige farger, hver med sin frekvens. Dispersjon betegner i optikken at fasehastigheten til lyset i et materiale avhenger av dets frekvens.
Ny!!: Kvantemekanikk og Dispersjon (optikk) · Se mer »
Dobbeltspalteeksperiment
I moderne fysikk er dobbeltspalteeksperimentet en demonstrasjon at lys og materie kan vise egenskaper av både klassisk definerte bølger og partikler; Dessuten viser det den grunnleggende probabilistiske karakteren av kvantemekaniske fenomener.
Ny!!: Kvantemekanikk og Dobbeltspalteeksperiment · Se mer »
Drivmoment
Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment, rotasjonsmengde) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.
Ny!!: Kvantemekanikk og Drivmoment · Se mer »
Egenvektor
I matematikk er en egenvektor til en lineær transformasjon T: V → V et element i vektorrommet V som ikke endrer retning når den avbildes av transformasjonen.
Ny!!: Kvantemekanikk og Egenvektor · Se mer »
Eksponentialfunksjon
Grafisk fremstilling av eksponentialfunksjonen med grunntall ''a'' > 1. Eksponentialfunksjonen er i matematikk en elementær funksjon på formen der a og b er konstanter.
Ny!!: Kvantemekanikk og Eksponentialfunksjon · Se mer »
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Ny!!: Kvantemekanikk og Elektromagnetisk felt · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Kvantemekanikk og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Kvantemekanikk og Elektron · Se mer »
Elektronikk
Overflatemonterte elektroniske komponenter Elektronikk er den delen av elektroteknikken som beskjeftiger seg med å styre elektroner i såkalt forsterkende, eller aktive, komponenter.
Ny!!: Kvantemekanikk og Elektronikk · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Kvantemekanikk og Elementærpartikkel · Se mer »
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Kvantemekanikk og Ellipse · Se mer »
Enrico Fermi
Enrico Fermi (født 29. september 1901 i Roma, død 28. november 1954 i Chicago i Illinois) var en italiensk-amerikansk fysiker kjent for sitt arbeid med betastråling, utviklingen av den første kjernereaktoren og for sitt bidrag i utarbeidelsen av kvanteteorien.
Ny!!: Kvantemekanikk og Enrico Fermi · Se mer »
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Ernest Rutherford · Se mer »
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Erwin Schrödinger · Se mer »
Eugene Wigner
Eugene Paul Wigner (ungarsk: Wigner Jenő Pál; født 17. november 1902 i Budapest i Østerrike-Ungarn, død 1. januar 1995 i Princeton i New Jersey i USA) var en ungarskfødt amerikansk fysiker og matematiker som medvirket til utviklingen av atombomben.
Ny!!: Kvantemekanikk og Eugene Wigner · Se mer »
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Ny!!: Kvantemekanikk og Felt (fysikk) · Se mer »
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Ny!!: Kvantemekanikk og Fermion · Se mer »
Finstruktur
Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.
Ny!!: Kvantemekanikk og Finstruktur · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Kvantemekanikk og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Fotomultiplikator
Oppbygging av et fotomultiplikator-rør som er koplet til en scintillator Fotomultiplikator med scintillator på inngangen Dynoder inni et fotomultiplikator-rør En fotomultiplikator er et svært lysfølsomt lufttomt elektronrør som brukes til registrering av svake lyssignaler.
Ny!!: Kvantemekanikk og Fotomultiplikator · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Kvantemekanikk og Foton · Se mer »
Fourier-transformasjon
Fouriertransformasjon er i matematikk en operator som avbilder en funksjon f(t) inn på en ny funksjon F(\omega) ved hjelp av integrasjon.
Ny!!: Kvantemekanikk og Fourier-transformasjon · Se mer »
Franck-Hertz-eksperimentet
Franck og Hertz viste at den elektriske strømmen raskt avtok hver gang gitterspenningen økte med 4.9 V. Franck-Hertz-eksperimentet ble utført i 1914 av de tyske fysikere James Franck og Gustav Hertz som arbeidet ved Universitetet i Berlin.
Ny!!: Kvantemekanikk og Franck-Hertz-eksperimentet · Se mer »
Frekvens
Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.
Ny!!: Kvantemekanikk og Frekvens · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Kvantemekanikk og Fysikk · Se mer »
Göttingen
Göttingen (plattysk Chöttingen) er en by i Regierungsbezirk Braunschweig i det sydlige Niedersachsen.
Ny!!: Kvantemekanikk og Göttingen · Se mer »
George Paget Thomson
George Paget Thomson (født 3. mai 1892, død 10. september 1975) var en britisk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og George Paget Thomson · Se mer »
Hamilton-mekanikk
Sir William Rowan Hamilton, 1805 - 1865. Hamilton-mekanikk er en formulering av lovene som styrer klassisk mekanikk.
Ny!!: Kvantemekanikk og Hamilton-mekanikk · Se mer »
Hamilton-operator
Hamilton-operatoren er den mest sentrale operator i kvantemekanikken.
Ny!!: Kvantemekanikk og Hamilton-operator · Se mer »
Hamiltons virkningsprinsipp
Hamiltons virkningsprinsipp gir en mer generell formulering av de fundamentale lovene i klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Kvantemekanikk og Hamiltons virkningsprinsipp · Se mer »
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Ny!!: Kvantemekanikk og Harmonisk oscillator · Se mer »
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Heisenbergs uskarphetsrelasjon (også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp) i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.
Ny!!: Kvantemekanikk og Heisenbergs uskarphetsrelasjon · Se mer »
Helmholtz-ligningen
planet med to punktkilder. Helmholtz-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Ny!!: Kvantemekanikk og Helmholtz-ligningen · Se mer »
Hendrik A. Kramers
Hendrik A. Kramers (født 2. februar 1894 i Rotterdam, død 24. april 1952 i Oegstgeest) var en nederlandsk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Hendrik A. Kramers · Se mer »
Hendrik Antoon Lorentz
Hendrik Antoon Lorentz (1853–1928) var en nederlandsk fysiker og matematiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Hendrik Antoon Lorentz · Se mer »
Hilbert-rom
Et Hilbert-rom er et (ofte reelt eller komplekst) indreproduktrom som er et komplett metrisk rom med hensyn på metrikken indusert av indreproduktet.
Ny!!: Kvantemekanikk og Hilbert-rom · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Kvantemekanikk og Hydrogen · Se mer »
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Ny!!: Kvantemekanikk og Hydrogenatom · Se mer »
Indreprodukt
Indreproduktet av to vektorer '''A''' og '''B''' i et euklidsk rom er projeksjon av den ene på den andre multiplisert med lengden av denne. Et indreprodukt (eller skalarprodukt eller prikkprodukt) er en funksjon som avbilder to vektorer i et vektorrom inn på en skalar.
Ny!!: Kvantemekanikk og Indreprodukt · Se mer »
Interferens
Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.
Ny!!: Kvantemekanikk og Interferens · Se mer »
Joseph John Thomson
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897.
Ny!!: Kvantemekanikk og Joseph John Thomson · Se mer »
Karakteristisk røntgenstråling
Karakteristisk røntgenstråling skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene. Karakteristisk røntgenstråling er et linjespektrum av røntgenstråling som skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene i tunge atom.
Ny!!: Kvantemekanikk og Karakteristisk røntgenstråling · Se mer »
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kartesisk koordinatsystem · Se mer »
København-tolkninga
København-tolkninga er en av de mest utbredte tolkningene av kvantemekanikken.
Ny!!: Kvantemekanikk og København-tolkninga · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Kvantemekanikk og Keplers lover · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kinetisk energi · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kjemi · Se mer »
Klassisk fysikk
Klassisk fysikk er den opprinnelige fysikken som ble utviklet av blant andre Newton, Lagrange og Hamilton.
Ny!!: Kvantemekanikk og Klassisk fysikk · Se mer »
Klein-Gordon-ligning
Oskar Klein, 1894–1977. Klein-Gordon-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for relativistiske partikler uten spinn.
Ny!!: Kvantemekanikk og Klein-Gordon-ligning · Se mer »
Klein-Nishinas formel
Klein–Nishina distribusjon av spredningsvinkel tverrsnitt for et område av vanlig forekommende energier Klein-Nishina-tverrsnittet er en relativistisk korrelasjon til sannsynlighets-uttrykk for hvordan fotoner spres mot elektroner ved høyere frekvenser/energier, som ble formulert i 1930-årene av Oskar Klein og japaneren Yoshio Nishina.
Ny!!: Kvantemekanikk og Klein-Nishinas formel · Se mer »
Kommutativ lov
Kommutativitet i addisjon: 3 + 2.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kommutativ lov · Se mer »
Kompleks konjugasjon
Et komplekst tall og dets konjugerede verdi i det komplekse tallsystemet. Et komplekskonjugat er resultatet av en operasjon på et komplekst tall.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kompleks konjugasjon · Se mer »
Komplekst tall
vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.
Ny!!: Kvantemekanikk og Komplekst tall · Se mer »
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kosmisk stråling · Se mer »
Kronecker-delta
Det matematiske symbolet Kronecker-delta \delta_, som var innført av Leopold Kronecker, er en funksjon av to variabler.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kronecker-delta · Se mer »
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kulekoordinater · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kvant · Se mer »
Kvantedatamaskin
En kvantedatamaskin bruker kvantemekaniske fenomener, slik som superposisjon og kvantesammenfiltring, til å utføre beregninger.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kvantedatamaskin · Se mer »
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantetall
Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kvantetall · Se mer »
Kvantetilstand
I kvantemekanikk er kvantetilstand et matematisk objekt som fullstending beskriver et isolert kvantemekanisk system.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kvantetilstand · Se mer »
Kvantisering (fysikk)
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kvantisering (fysikk) · Se mer »
Kvantisert dreieimpuls
Halv-klassisk bilde av kvantisert dreie-impuls med kvantetall ''j''.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kvantisert dreieimpuls · Se mer »
Kvantisert harmonisk oscillator
Klassisk oscillator til venstre kan ligge i ro i bunnen av potensialet, men kvantemekanisk vil den alltid bevege seg om dette punktet og aldri kunne ha null energi. Kvantisert harmonisk oscillator er den kvantemekaniske beskrivelsen av en klassisk, harmonisk oscillator.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kvantisert harmonisk oscillator · Se mer »
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Ny!!: Kvantemekanikk og Kvark · Se mer »
Lester Germer
Lester Halbert Germer (født 10. oktober 1896, død 3. oktober 1971) var en amerikansk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Lester Germer · Se mer »
Levi-Civita-symbol
Levi-Civita-symbolet er et matematisk objekt som ofte opptrer i sammenheng med determinanter og antisymmetriske tensorer.
Ny!!: Kvantemekanikk og Levi-Civita-symbol · Se mer »
Lineær algebra
Lineær algebra er den delen av matematikken som omhandler vektorer og vektorrom, samt lineære transformasjoner.
Ny!!: Kvantemekanikk og Lineær algebra · Se mer »
Lineært ligningssystem
Et lineært ligningssystem er i matematikk et system av to eller flere lineære ligninger som inneholder de samme variablene.
Ny!!: Kvantemekanikk og Lineært ligningssystem · Se mer »
Linjespektrum
Et linjespekter er et emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter som dannes når et stoff sender ut eller absorberer EM-stråling.
Ny!!: Kvantemekanikk og Linjespektrum · Se mer »
Louis de Broglie
Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.
Ny!!: Kvantemekanikk og Louis de Broglie · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Kvantemekanikk og Lysets hastighet · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Kvantemekanikk og Magnetfelt · Se mer »
Massachusetts Institute of Technology
Massachusetts Institute of Technology (MIT) er et kombinert forskningsinstitutt og universitet i Cambridge i Massachusetts i USA, grunnlagt av William Barton Rogers i 1862.
Ny!!: Kvantemekanikk og Massachusetts Institute of Technology · Se mer »
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Ny!!: Kvantemekanikk og Materie · Se mer »
Matrise
''(n'' × ''m)''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer, ordnet i rekker og kolonner.
Ny!!: Kvantemekanikk og Matrise · Se mer »
Matrisemekanikk
Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.
Ny!!: Kvantemekanikk og Matrisemekanikk · Se mer »
Max Born
Max Born (født 11. desember 1882 i Breslau, død 5. januar 1970 i Göttingen) var en tysk matematiker og fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Max Born · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Max Planck · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Kvantemekanikk og Maxwells likninger · Se mer »
Nabla-operator
Nabla-operatoren er en matematisk, vektoriell differensialoperator som er representert ved symbolet \boldsymbol\nabla som kalles nabla.
Ny!!: Kvantemekanikk og Nabla-operator · Se mer »
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Ny!!: Kvantemekanikk og Nøytrino · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Kvantemekanikk og Nøytron · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Kvantemekanikk og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Kvantemekanikk og Niels Bohr · Se mer »
Niels Bohr-instituttet
Niels Bohr-instituttet (dansk: Niels Bohr Institutet, opprinnelig Københavns Universitets Institut for Teoretisk Fysik, men kjent under det nåværende navnet – først uoffisielt, senere offisielt) er et institutt tilhørende Københavns Universitet.
Ny!!: Kvantemekanikk og Niels Bohr-instituttet · Se mer »
Origo
Origo i et todimensjonalt kartesisk koordinatsystem Origo er innen matematikk punktet i et koordinatsystem der alle koordinatene er null, eller også punktet der aksene i koordinatsystemet skjærer hverandre.
Ny!!: Kvantemekanikk og Origo · Se mer »
Oskar Klein
Oskar Benjamin Klein (født 15. september 1894 i Mörby, død 5. februar 1977 i Stockholm) var en svensk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Oskar Klein · Se mer »
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Ny!!: Kvantemekanikk og Partielle differensialligninger · Se mer »
Pascual Jordan
Ernst Pascual Jordan (født 18. oktober 1902 i Hannover, død 31. juli 1980 i Hamburg) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Pascual Jordan · Se mer »
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Paul Dirac · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Kvantemekanikk og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Ny!!: Kvantemekanikk og Periodesystemet · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Kvantemekanikk og Plancks konstant · Se mer »
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Ny!!: Kvantemekanikk og Plancks strålingslov · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Kvantemekanikk og Planet · Se mer »
Positron
Et positron er en elementærpartikkel.
Ny!!: Kvantemekanikk og Positron · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Kvantemekanikk og Proton · Se mer »
Reelt tall
De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.
Ny!!: Kvantemekanikk og Reelt tall · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Kvantemekanikk og Richard Feynman · Se mer »
Robert Oppenheimer
Julius Robert Oppenheimer (født 22. april 1904 i New York City i USA, død 18. februar 1967 i Princeton i New Jersey) var en amerikansk fysiker av tysk-jødisk opprinnelse.
Ny!!: Kvantemekanikk og Robert Oppenheimer · Se mer »
Runge-Lenz-vektor
planetbane står dreieimpulsen '''L''' vinkelrett på baneplanet, mens Runge-Lenz-vektoren '''A''' ligger i dette planet sammen med ''binormalen'' '''B'''. Runge-Lenz-vektor er en konstant vektor som opptrer i beskrivelsen av et astronomisk objekt som beveger seg om et annet ifølge Newtons gravitasjonslov.
Ny!!: Kvantemekanikk og Runge-Lenz-vektor · Se mer »
Sannsynlighet
Sannsynlighet er innen matematikk en numerisk beskrivelse av hvor sannsynlig det er at en hendelse vil inntreffe.
Ny!!: Kvantemekanikk og Sannsynlighet · Se mer »
Sannsynlighetsteori
Utfallsrommet man forsøker å beregne sannsynligheten for kan illustreres ved bruk av et Venn-diagram Sannsynlighetsteori er en matematisk disiplin som er utviklet for å beskrive og kvantifisere sannsynlighet.
Ny!!: Kvantemekanikk og Sannsynlighetsteori · Se mer »
Satyendra Nath Bose
Satyendra Nath Bose (bengali: সত্যেন্দ্রনাথ বসু, Satyendranāth Basu; født 1. januar 1894 i Calcutta i Britisk India, død 4. februar 1974) var en indisk fysiker og matematiker som gjorde viktig arbeid innen teoretisk fysikk.
Ny!!: Kvantemekanikk og Satyendra Nath Bose · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Kvantemekanikk og Schrödinger-ligning · Se mer »
Schrödingers katt
Schrödingers katt: I løpet av en time er det 50 % sannsynlighet for at giftgassen er utløst og har drept katten. Er nå katten levende eller død? Schrödingers katt er et tankeeksperiment funnet på av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger.
Ny!!: Kvantemekanikk og Schrödingers katt · Se mer »
Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.
Ny!!: Kvantemekanikk og Sentrifugalkraft · Se mer »
Sfærisk harmonisk funksjon
''Y''ℓ''m''(''θ,φ'')  for ℓ.
Ny!!: Kvantemekanikk og Sfærisk harmonisk funksjon · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Kvantemekanikk og Solen · Se mer »
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Ny!!: Kvantemekanikk og Spektrallinje · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Kvantemekanikk og Spinn · Se mer »
Spredning
Sannsynligheten for å spredes er proporsjonal med tettheten av partikler i sprederen og deres spredningstverrsnitt.. Spredning er en fysisk prosess der partikler eller lys forandrer bevegelsesretning på grunn av en eller annen hindring.
Ny!!: Kvantemekanikk og Spredning · Se mer »
Spredningstverrsnitt
Spredning av to partikler hvor ''θ '' er sprednings-vinkelen og avstanden ''b'' er støtparameteren. Spredningstverrsnitt eller virkningstverrsnitt er en størrelse som benyttes innen kjernefysikk og partikkelfysikk for å uttrykke sannsynligheten for at en vekselvirkning mellom to partikler skal inntreffe.
Ny!!: Kvantemekanikk og Spredningstverrsnitt · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Kvantemekanikk og Standardmodellen · Se mer »
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Ny!!: Kvantemekanikk og Statistisk fysikk · Se mer »
Superleder
En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten).
Ny!!: Kvantemekanikk og Superleder · Se mer »
Teori
Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.
Ny!!: Kvantemekanikk og Teori · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Ny!!: Kvantemekanikk og Termodynamikk · Se mer »
Tolegemeproblem
massesenter angitt ved et rødt kryss og som ligger i ro. Tolegemeproblemet er i klassisk mekanikk problemet med å beregne bevegelsen til to legemer som vekselvirker med hverandre uten å vekselvirke med andre legemer.
Ny!!: Kvantemekanikk og Tolegemeproblem · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Kvantemekanikk og Tyngdekraft · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Kvantemekanikk og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Universitetet i Zürich
Universitetet i Zürich (tysk: Universität Zürich, latin: Universitas Turicensis) i Zürich er Sveits’ største universitet med over 26 000 studenter.
Ny!!: Kvantemekanikk og Universitetet i Zürich · Se mer »
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Ny!!: Kvantemekanikk og Varmestråling · Se mer »
Vektoranalyse
Illustrasjon av det todimensjonale vektorfeltet '''V'''(''x,y'').
Ny!!: Kvantemekanikk og Vektoranalyse · Se mer »
Vektorprodukt
Et parallellogram med sidekanter definert ved vektorene '''a''' og '''b''' har et areal som er gitt ved størrelsen til vektorproduktet '''a''' × '''b'''. Vektorprodukt eller kryssprodukt er en binær operasjon som kombinerer to tredimensjonale vektorer til en ny vektor som står vinkelrett (ortogonalt) på de to opprinnelige og har en retning gitt ved høyrehåndsregelen.
Ny!!: Kvantemekanikk og Vektorprodukt · Se mer »
Werner Heisenberg
Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Kvantemekanikk og Werner Heisenberg · Se mer »
Wolfgang Pauli
Wolfgang Ernst Pauli (født 25. april 1900 i Wien, død 15. desember 1958 i Zürich) var en østerriksk fysiker berømt for sitt arbeid på teorien om spinn og spesielt oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet som er fundamentet for all kjemi og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Kvantemekanikk og Wolfgang Pauli · Se mer »
Zeeman-effekt
D-linjen er splittet i 6 + 4 nye spektrallinjer i et ytre magnetfelt. Zeeman-effekten består i en oppsplitting av spektrallinjene fra et atom når det plasseres i et magnetfelt.
Ny!!: Kvantemekanikk og Zeeman-effekt · Se mer »
Omdirigeringer her:
Kvantefysikk, Kvantemekanisk, Kvanteteori, Kvanteteorien.
